MASTEROPPGAVE 2011 - buildingSMART

I interesse av å finne nøkkelforskjeller mellom modellbaserte og manuelt definerte oppgaver gjenskapte
forfatteren på egenhånd et knippe oppgaver fra den reelle framdriftsplanen ved hjelp av mengdene i modellen
for blandingsgassboden. Totalt har prosjektet drøyt hundre oppgaver fordelt på gassboden og båtverkstedet,
men i den hensikt å gjøre en poengtert og oversiktlig vurdering er fire oppgaver knyttet til oppføring av
blandingsgassbodens råbygg blitt utvalgt. Informasjonen om oppgavene brukt i dette kapittelet er hentet fra en
tilsendt framdriftsplan basert på framdriftsmøte 19. mai 2011.
Figur 28: Reelle oppgaver for oppføring av råbygg, blandingsgassbod. Skjermbilder fra VICO Schedule Planner
Figur 28 viser den reelle framdriftsplanen for prosjektet med en flytlinje- og nettverksrepresentasjon av
oppgavene for søyler, bærende yttervegger, frittbærende dekker og bjelker. Avhengighetene er vist i
nettverket, men ser i framdriftsplanen ut til å være manuelt overstyrt av noe. Den viste sekvensen, der dekker
legges før bjelker, kan ikke være heldig. Avhengigheten mellom yttervegger og bjelker er av typen FF (“Finish-
Finish”), altså at bjelkene ikke kan ferdigstilles før ytterveggene er ferdige. De øvrige avhengighetene er av
typen FS (“Finish-Start”), altså at en etterkommende oppgave ikke kan starte før en foregående er ferdig utført.
Det skal nevnes at søylene og veggene også har avhengigheter knyttet til grunnarbeider, som ses bort fra her.
De tre ukene markert i grått er fellesferie.
Etter å ha studert de reelle oppgavene ble disse så forsøkt gjenskapt basert på mengder fra modellen. Det
første som ble gjort var å definere dem i oppgavebehandleren i VICO Office. Når oppgavene var definert ved
navn var det enkelt å trekke inn de korresponderende mengdene fra kostnadsplanleggeren. Før dette ble det
for hver av oppgavene laget en ekstra oppføring for arbeidskraft i kostnadsplanleggeren, med enheten
timeverk. For veggene ble for eksempel antall timeverk gjort avhengig av samme modellmengder som
kostnadsposten for betong, noe som er litt søkt, ettersom en økning i betongvolum sjelden vil føre til noen
vesentlig direkte økning i tiden det tar å støpe den. Armeringsmengden ville gitt et bedre bilde av tiden det tar
å føre opp veggen, men denne finnes ikke i mengdeuttaket fra modellen av blandingsgassboden, ettersom
armeringen ikke er modellert eksplisitt.
39