42 • hus&bolig 1–2012 Frihetskjemperen Amal Aden var foreldreløs og levde på gaten i et krigsherjet Mogadishu. Hun endte ensom på hybel i Oslo, sviktet både av slektninger og barnevern tretten år gammel, men har de siste årene markert seg som en uredd forfatter og debattant, med sterk kritikk både av norsk integrering og av egen kultur. – Over 20 000 somaliere har flyktet eller reist fra hjemlandet til en ny bolig her i Norge. Tung ballast blir ofte med på lasset, og du har lenge kjempet mot en manns - dominert og veldig konservativ somalisk kultur. Nå har du også stått frem som lesbisk, og vil ta opp kampen mot diskrimineringen av homofile minoriteter. Hva har du oppnådd med engasjementet ditt? – Homofile minoriteter er et ikke-tema som berører mange mennesker, og noen må ta den kampen også, og jeg liker å hjelpe. Jeg fikk ikke noe særlig hjelp selv, derfor er jeg alltid opptatt av andres rettigheter. – Noen mener du svartmaler det somaliske miljøet gjennom bøkene dine. Hva mener du om det? – Mange sier jeg generaliserer, men jeg kan ikke være redd for å såre noen. Skal vi ikke si i fra, da? Jeg kjemper for de svakeste. Jeg tenker på kvinner og barn som kommer til et fredelig land, og så fortsetter mange av mennene å krenke kvinnene. Det er uakseptabelt. – Kan det bli større forskjell, en den som er mellom Somalia og Norge? – Nei, alt er forskjellig: Klimaet, kulturen og religionen, det er stor fattigdom i Somalia og mange er analfabeter. Det har vært krig lenge, og det er mange utfordringer. Mange av kvinnene som kommer hit har også psykiske problemer, mange er blitt omskåret, tvangsgiftet, og dette vil jeg fokuserer på. – Hvordan innreder en typisk somalisk familie hjemmet sitt her i Norge, og hva har de tatt med seg fra Somalia? – Mange har med seg tradisjonene fra Somalia; vi har større familier og flere barn. Vi er nok veldig annerledes når det gjelder bolig også. Det er for eksempel mer fargerikt. Vi har ofte mange tepper, og store gardiner – som dekker nesten hele veggen. På grunn av religionen må gardinene forhindre innsyn, sånn at man kan gå med lite klær inne. – Hvordan skiller innredningen seg fra den mer norske innredningen? – Vi pynter nok mer en dere, noe enkelte nordmenn TEKST: SOLFRID SANDE ILLUSTRASJON: HERB synes er harry, men de fleste somaliere liker det. Mange pynter med store malerier, lys, masse nips, og det er mye gull og glitter. Jeg har bodd både i somaliske og norske hjem og liker begge deler. Nå liker jeg mindre gardiner, jeg liker at det kommer mer dagslys inn. Jeg blir nok mer norsk i stilen. Jeg er heller ikke så veldig religiøs, og redd for at folk skal se meg. Mange ting er like også. – Har somaliere disse lange sofaene som går langs hele veggen, plass til hele familien og som også kan brukes som seng? – Der er mange som har denne typen sofa også. De selges ikke her i Norge og mange importerer dem fra utlandet. Jeg liker ikke denne typen, fordi jeg har små barn og det er vanskelig å vaske under. – Hvordan bygges hus i Somalia? – Der bygges husene av stein. Jeg hadde aldri hørt om brann før jeg kom til Norge, det er aldri hus som brenner i Somalia. Vi har ikke så mange elektriske ting heller og lite strøm. I Somalia sitter de når de lager mat, men jeg liker bedre å stå. – Hvordan er den somaliske maten? – Det brukes mye krydder, som i det indiske kjøkkenet, og mye kjøtt. Jeg synes den typiske norske maten smaker lite. Vi bruker tradisjonelt heller ikke tallerken og bestikk, men maten kommer på et stort fat som alle spiser av. – Hva kan vi nordmenn lære om den somaliske måten å organisere hjemmet på, og hvilke verdier gir du videre til barna dine? – Dere kan lære av familiesamholdet. Vi er veldig flinke til å prate sammen. Barna mine får det positive i den somaliske kulturen, å holde kontakten med familien, lære seg språket og ha respekt for andre.
hus & bolig spør; Den norsk-somaliske forfatteren svarer Amal Aden, 28 år: • Var analfabet da hun kom til Norge; lærte seg norsk gjennom barne-tv. • Har skrevet flere bøker om innvandring og integrering, blant annet ”Se oss” – En bekymringsmelding fra en ung norsksomalisk jente (2008). • Fikk i 2011 Zola-prisen for arbeidet med norsk integrering og innvandringsspørsmål og YS likestillingspris for sin varsling av manglende rettigheter for kvinner og barn. � hus&bolig 1–2012 • 43