Hele blade 1-2012.pdf - Huseiernes Landsforbund

Gammel kunnskap
Det var den gamle naboen Ottar som virkelig
vekket nysgjerrigheten og fasinasjonen for vedfaget.
– Her står det en gammel kar som begynner
med veden nesten før vinteren er over, og planlegger
neste. Dette er kunnskap som holder på å bli
borte.
Fasinasjonen over naboens nitide arbeid
gjorde at han selv gikk hardt inn i vedhoggings
verden. Naboen Ottar led av en lungesykdom,
men Lars Mytting så at han kviknet til under arbeidet
med veden. Boken er tilegnet naboen Ottar,
som nå er død, og han skriver: ”Du husket
noe som vi andre glemmer gang på gang: At vinteren
kommer hvert år.”
– En motsats til seven-eleven mentaliteten,
der du kan få alt når du vil. Jeg så at denne nedarvede
kunnskapen trengte å fortelles.
Lars Mytting mener misjonen til sakprosaen er
nettopp dette, å lære folk ting som vi snart ikke
har foreldregenerasjonen til å fortelle. De yngre
generasjonene er spesialisert på noen få områder,
bylivet har også gjort sitt til at kunnskap om naturen
er gått i glemmeboka for mange. Da er det
Gode tips fra Lars Mytting
Unngå å bli en vedsnobb. Mange kjøper kun bjørkeved fordi den ser
finest ut og mange tror det er den beste veden. For å bevare kulturlandskapet
er det bra å bruke de hurtigvoksende tresortene som or og
osp, men alle tresorter kan varme opp huset ditt. Bland løse og harde
tresorter, da får du en god energiutnyttelse og sparer penger. Råd:
Kjøp blandingsved.
Kjøp veden hos en vedforhandler som kjenner historikken til veden
han selger. Kjøp veden på sommeren eller tidlig høst. Veden er billig
da, og du kan gå vinteren i møte uten bekymring. Unngå å bli en av
dem som drar på desperat vedjakt når kulden har lagt seg, for så å
finne ut at lagrene er tomme.
Er veden tørr? Hvis veden er god og tørr finner du tydelige tørkesprekker
på endene av kubbene. Du kan også slå vedkubbene mot hverandre;
får du en hul lyd er den tørr, er det våt er lyden mer dempet.
Ha alltid opptenningsved og kvist til å få i gang fyringen.
Husk: Se på røyken i pipa!
viktig at sakprosaen kan gi denne kunnskapen videre,
mener han.
Naboen Ottar gjorde som han hadde lært av
generasjonen før ham, felte trærne på våren, når
forholdene skal være best. Han fikk ned trærne før
sevjen steg, mens det fortsatt var snø, og lot tømmeret
tørke i de beste vårmånedene. I gamle dager
skulle veden være tørket til St. Hans. Det var
dette systemet Ottar fulgte, ganske fjernt for de
fleste å tenke på neste vinter før denne er ferdig.
– Skal du behandle veden bra, skal du behandle
den som du tørker klær. Da må du henge
den ut i vind og sol til tørk, og ha den i ved -
skjulet etterpå. Den må inn før det blir fuktig på
høsten.
Slomsing
– For å kunne skrive har jeg gjort veldig mye riktig,
men jeg har også gjort veldig mye feil. Jeg har
felt tre på feil tid av året og gitt veden elendige tørkeforhold
for å se hvordan det blir. I år rotet jeg
meg vekk, jeg ble for opptatt av boken og hadde
for mye å gjøre. Jeg rakk ikke veden i tide, så den
ble muggen, men jeg nekter å kjøpe.
Han synes det er litt pinlig at han gir ut en bok
om ved, samtidig som hans egen vedsamling er et
sørgelig syn. Han har stablet hauger med ved inni
vedskjulet, oppetter veggen til redskapsboden og
under terrassen, bokstaver med rød sprittusj på
mange av kubbene forteller om intens vedforskning.
Forfatteren har fått tynne skog gratis hos skogbrukere.
Noen kilometer fra huset sitt har han
hentet ti lass med ved i høst. Det er nok skog å ta
�
hus&bolig 1–2012 • 65