Hele blade 1-2012.pdf - Huseiernes Landsforbund

debatt og meninger
Overvann:
Huseiernes forventninger,
krav og egenansvar
Dag Refling
I fjor hadde Norge vannskader for 1 milliard kroner på grunn av klimaendringer. Hittil i år har
skadeomfanget økt til 1,8. Ved tilbakeslag i avløp med kloakk som velter inn i huset fra en kommunal
ledning reiser spørsmålet seg om huseier, forsikringsselskap eller kommune skal dekke skaden.
Man kan forstå at ingen vil ta regningen, men kommunen tar
en ekstra utgift på vann- og avløp inn igjen året etter.
Tjenesten er selvkostfinansiert. Gebyrene vil øke noe. Forsikringsselskap
med ekstra utbetalinger må øke premien i
konkurranse med andre. Alle forsikringstagere rammes litt,
men ingen veldig mye. En huseier kan derimot få katastrofalt
store utbedringskostnader etter en skade. Noen er heller ikke
forsikret.
Enkelte kommuner har valgt å fraskrive seg ansvar for slike
skader selv om de eier avløpsnettet og selv om de har et
objektivt ansvar for slike skader etter forurensningsloven.
Rådmannen i en slik kommune bør nå sende ut pålegg om å
separere avløp og overvann og pålegg om tilbakeslagsventil
på avløpet i all hus. Slik kan kommunen stå sterkere juridisk i
erstatningsspørsmål.
Måtte vi forskånes fra slike folk og fra slike kommuner. De
saboterer poenget med å ha en offentlig sektor. Kommunen er
der for innbyggernes felles oppgaver og interesser og svikter
fatalt hvis den møter uheldige huseiere og innbyggere som
om de drev en privat bedrift. En kommune kan ikke opptre
slik og samtidig gjøre krav på særbehandling som forvalt -
nings organ. Kommunen har til og med mindre ansvar overfor
sine kunder enn private. På vann- og avløpssektoren er den
viktigste forskjellen at en markedsaktør begrenses av en
markedspris skapt av konkurranse mens kommunen har en
inntektsramme fastsatt etter selvkostprinsippet.
Huseieren betaler fullt ut for vann og avløp, må finne seg
i pålegg, men mister sine rettigheter som forbruker når kommunen
leverer tjenesten. Med sine særrettigheter kan kom-
70 • hus&bolig 1–2012
munen til og med drive slik at de sparer seg selv for 1 krone
og gir blaffen i om andre får en regning på 3.
Det er ikke jussens skyld at det går bra. Det er det gode
skjønn de ansvarlige for sektorens daglige drift utviser, som
redder situasjonen. Ofte blir folk i en klemme hjulpet. Mange
strekker seg langt for å løse problemer på en praktisk gjennomførbar
måte. Og takk for det!
Forsikringstagere får en egenandel ved første gangs
skade, dobbel ved neste skade og tredobbel ved skadetilfelle
nummer tre. Ved tilbakeslagskader virker ikke dette insitamentet,
for kunden kan ikke påvirke skadetilfellene, og det de
kan gjøre har en pris som er mye høyere enn deres andel av et
kollektivt tiltak. Summen av tilbakeslagsventiler på alle
tilknyttede eiendommer er skyhøy mot hva en ledning med
større kapasitet koster eller prisen for bedre vedlikehold. Små
enkle tiltak for å lede overvann bort fra avløpsledningene er
ofte nyttig.
Vi forventer at kommunen er et organ for fellesskapet med
løsninger og dekning av skader som mangler ved nettet
påfører abonnentene. Det er opp til kommunen å ta mer ansvar
enn loven pålegger dem – ikke mindre. Kommunene må se
lenger enn sin egen bunnlinje og ta ansvar for oppgaver som
ikke kan løses individuelt uten kaos. Klimaskader betales av
huseierne til slutt uansett – enten direkte eller indirekte. For
kommune og forsikring medfører ansvar et visst ubehag, men
bunnlinjen er den samme. For en huseier kan det bli kata -
strofe.
Utredningssjef Dag Refling, Huseiernes Landsforbund