Samisk mytologi og folkemedisin

dahje čákŋaleames sirret dan oasi sielus man
sáhtii luvvet rupmašis, ja man sáhttá gohčodit
«luođuidsiellun». «Luođuidsiellu» sáhtii
darvánit bahás áibmui, mii gohčoduvvui
Jábmiidáibmun, ja nu dagahit dávddaid ja
buohcuvuođa. Noidošettiin noaidi sáhtii
de viežžat ruovttoluotta čádjidan sielu ja
buoridit buohcciid. Dán čákŋaleapmái ledje
noaiddis veahkkin bajábeal namahuvvon
noaidegázzi, manin son maiddái sáhtii
nuppástuhttit iežas.
Oanehaččat čilgejuvvon noaiddi váldodoaimmat
ledje:
• viežžat dieđuid boaittobeale bivdobáikkiid
dahje duovdagiid birra dán
máilmmis,
• ohcat gos meahccelihtorat dahje gottit
ledje gávdnamis,
• einnostit siidda olbmuid boahtteáigge
(goavdá vehkiin),
• čilget dávddaid ja geahččalit buoridit
daid,
• gulahallat ipmiliiguin, gávnnahit guđemuš
dain dáhtui sállaša (vearu) ja
makkár sállaša,
• geahččalit beastit siidda olbmo, gii lei
jápmimin dahje hejot buohcamin,
• doaibmat bálvvoshoavdan,
• doaibmat kulturhoavdan bearráigeahčadettiin
siidda olbmuid vai ellet sápmelažžan.
Buorit noaiddit, geat dikšo siidda olbmuid,
gohčoduvvojedje ipmillaš noaidin «Ibmelatzh
Noaade» ja bahás noaiddit geat vaháguhtte
olbmuid ja ealliid, gohčoduvvojedje
fas boranoaidin.
Go almmáinoaidi ráhkkanišgođii noaiddástallat,
de sus ledje guokte nissonolbmo,
dahje nuorra nissonolmmoš ja almmái,
veahkkin. Guktot nissonat leigga čiŋadan,
liidnegahpir oaivvis ja čikŋabivttas boahkána
haga. Soai gohčoduvvuiga šárahin
24
i behold. Tapet av en eneste tann betydde
en svekkelse. 10
Sentralt i noaidi-seansen var trommen,
runebommen, på nordsamisk kalt goavddis.
Goavddis ble brukt til å fremkalle transen
slik at noaidien kunne gjøre reisen til den
annen verden – čákŋaleapmi 11 , som er
Olsens betegnelse. Skanke bruker betegnelsen
jámálgeapmi 12 («besvimelse»). Forestillingen
var at mennesket kunne ha mange
sjeler. Kroppssjelen var knyttet til skjelettet
og uløselig forbundet med livet i mennesket.
Noaidiens spesielle ferdighet var at han/hun
under čákŋaleapmi og jámálgeapmi kunne
skille fra seg den delen av sjelen som lot
seg løsrive fra kroppen, såkalt frisjel, og
styre den f.eks. inn og ut av Jábmiidáibmu
– dødsriket (se nedenfor). Til denne reisen
hadde noaidien til hjelp den nevnte noaidegázzi,
som han/hun også kunne forvandle
seg til. Kort sagt var noaidiens viktigste
gjøremål disse:
• Noaidien skulle hente informasjon om
fjerntliggende steder eller jaktmarker,
• finne ut hvor viltet – fuođđu – eller
villreinen – goddi – var,
• se inn i framtiden for å kunne si hva
siidafolkets framtid ville bli,
• forklare og helbrede sykdommer,
• være i kontakt med gudene for å finne
ut hvilke av dem som skulle ha offer
og hva slags offer,
• overvåke siidafolkets moral, og også
passe på at siidaens medlemmer levde
som gode samer.
De gode noaidier som påsto at de bare
gjorde godt for siidafolket, ble kalt ipmillaš
noaidi 13 – en Guds vismann. De onde ga seg
ut for å kunne skade mennesker og dyr, og
ble kalt boranoaidi – eternoaidi – som er
0 Skanke, s. 209.
Ziammelli, Olsen s. 46.
2 Jamalgai, Skanke s. 25 .
Ibmelatzh Noaade, Leem s. 475.
for this carried a heavy burden since he or
she had responsibility for the well-being
of the entire siida (tribe). And that person
also had to be exposed to a very demanding
training. During the training, he/she became
familiar with and used to dealing with
the spirits – noaidegázzi – who would be
helpers in the practice of noaidevuohta.
(Today, the word gázzi is used in the sense
of: household, crowd of people; as the
last part of the compound: so and so with
household, so and so with company, e.g.
áhčigázzi: father with group.) A prerequisite
for the noaidi’s spiritual power was that he/
she had all his/her teeth. The loss of one
single tooth signified a weakness.
The drum – runebommen, in Northern
Sami goavddis – was central in the noaidi’s
séance. The goavddis was used to bring on
the trance such that the noaidi could make
the journey to the other world – čákŋaleapmi
– “Ziammelli”, which is Olsen’s term.
Skanke uses the term jámálgeapmi – (“loss
of consciousness”). The notion was that man
could have many souls. The body soul was
connected to the skeleton and inseparably
connected to the life in the individual. The
noaidi’s special skill was that during the
čákŋaleapmi and jámálgeapmi, he/she could
separate from him-/herself that part of the
soul that allowed itself to break away from
the body, the so-called free soul, and guide
it, for example, in and out of Jábmiidáibmu
– the Kingdom of the Dead (see below). For
this journey, the noaidi had the help of the
mentioned noaidegázzi, into which he/she
could also transform.
In short, the noaidi’s most important
tasks were:
• Getting information about distant places
or hunting grounds;
• Finding out where the game – fuođđu
– or the wild reindeer – goddi – were;