Samisk mytologi og folkemedisin

Gásta ja olbmonamat
Sámemiššuneara Isaac Olsen čilge ahte
ođđa sámemáná galggai árrat čatnat oskku
vuoigŋamáilbmái ja jábmiid máilbmái. Dát
dáhpáhuvai nammaaddima ja gástta bokte.
Su áigge lei dáhpin gásttašit máná ođđasit
sámevieru mielde ja addit dasa sámenama
maŋŋá go lei gásttašuvvon kristtalaš girkus.
Ledje dan oskkus dahje jáhkus ahte
kristtalašvuođa gásta ja dážanamma ii čálgadan
sámemáná. Sáhtii baicce buktit buohcuvuođa
ja dávddaid mánnái. Ovdal gástameanuid
noaidi galggai juhkat ollu guolevuoja
dahje ruhpačázi vai juoiganjietna lea
buorre ja noidošandáidu lea bastil. Noaidi
basai máná bures liegga čázis dajadettiin:
Dál basan dus eret gástta ja nama maid
báhpaáddjá lei bidjan dutnje. Mánná gásttašuvvui
Sáráhká nammii ja deaŧalaš lei
jugistit gudnejahttit su dajadettiin: Dát lea
Sáráhkágárri. Gásta gohčoduvvui Sáráhkkálávgun,
ja jos nissonolmmoš gásttašii, de son
gohčoduvvui lávgoeadnin. Mánná oaččui de
nama mii lei čuvvon soga doložis.
Gástta maŋŋá mánná oaččui nammašiela
mii duođaštii ahte lei luohpan kristtalašvuođas
eret ja buressivdnidan Sáráhká. Šiella
bálkestuvvui gástačáhcái, ja gásttašeaddji
buressivdnidii máná vai ealášii lihkolažžan
dán máilmmis. Dan maŋŋá šiella darvehuvvui
mánnái, - gieđa vuollái gándamánnái ja
raddái nieidamánnái. Dákkár nammašiella
lei bassi oapmi, man mánná guttii badjelis
dassái go šattai ollesolmmožin, ja dan maŋŋá
gánddat darvehedje šielaset goavdái.
Mánná oaččui maiddái luođi mii galggai
muittuhit máná go lagas olbmot háleštedje
su birra, ja nu dáhtto muitit su.
Dávddat ja dálkkodeapmi
Goavddis bippalin ja dálkkasin
Go sii (noaiddit) dáhttot buoridit dávddaid
goavdáin, de dáhpáhuvvá dán láhkai: Buohc-
sin død kom til det hellige stedet de kalte
for Sáivu (Sávju), 4 som var et bedre sted å
være enn Jábmiidáibmu, der sykdoms- eller
dødsgudene rådde. I Sáivu levde de døde
på samme måte som på Jorden, bare mye
lykkeligere. Sáivu (Sávju) kunne være et
hellig fjell, også kalt Bassi eller Bassevárri
(Basevárri), 50 eller en hellig innsjø, også
kalt Sáiva (Sávja) eller Bassejávri 1 , som
man antok hadde dobbel bunn, uten inn- og
avløp.
I Sápmi har vi flere stedsnavn som har tilknytning
til denne troen, bl.a. det hellige
vannet Sávja i Unjárga/Nesseby, og det
hellige fjellet Basečearru nordvest for
Båtsfjord.
Navn og dåp
Den samiske bruken av navn var knyttet til
noaidevuohta. Isaac Olsen forklarer at allerede
før barnet var født begynte noaidien med
offerhandlinger for det kommende barnet. 52
Barnet måtte tidlig knyttes til åndeverdenen.
Sentralt sto gudinnen Sáráhkká, og man æret
henne blant annet ved å drikke en skål for
henne: Dát lea Sáráhkágárri (Dette er drikke
for Sáráhkká). Dåpen ble kalt Sáráhkkálávgun
(Sáráhkká-dåp) og den kvinnelige
døperen lávgoeadni 3 – dåpsmoren.
Når barnet var født, var det viktig å gi
det et navn som en avdød slektning hadde
hatt. På den måten ble den avdøde levende
igjen gjennom barnet, og man trodde at
barnet fikk hans eller hennes identitet og
karaktertrekk. Det ble vanlig at noen navn
49 Saiwo, Jessen. I Utsjok har vi stedsnavnet Sávjobákti,
som betyr «hellig berg». Ifølge språkforsker Samuli
Aikio (muntlig med.) er det rimelig å anta at Sáivu er
metatese av Sávju, som kan være det opprinnelige begrepet
om samenes «Paradis». Se også Bäckman 975:
.
50 Passe vare, Kildal; Passe Warek, Jessen; Passe vare,
Leem.
5 Basse Jaure, Olsen s. 7–8.
52 Olsen s. .
5 Laugoedni, Skanke s. 98, 250
left at the sacrificial site. The remains were
called dámengárri – “Damengare”. Occasionally,
the Samis smeared blood or fat
on the sieidi or a special sacrificial log,
called luohtemuorra – “Lødt Morra” or
vearromuorra – “Wærro-muora”, which the
people set up at the site, with the root up
– máttageahči bajás – “Madgedsje pahas”.
The root represented the head and the trunk
the body.
Sáivu (Sávju)
The Samis are strongly tied to their families,
and the family has been and is important
in the Sami society. On some drums, a
special symbol has been drawn for the
Sami paradise. The Samis believed that
after death, man came to the sacred place
they called Sáivu, which was a better place
to be than Jábmiidáibmu, where the gods
of disease or death ruled. In Sáivu (Sávju),
the dead lived the same way as they did
on Earth, but were much happier. Sáivu
(Sávju) could be a sacred mountain, also
called Bassi or Bassevárri (Basevárri), or a
sacred lake, also called Sáiva (Sávja), which
people believed had a double bottom and no
inlet or outlet.
In Sápmi, several place names are connected
with this belief, including the sacred
lake Sávja in Unjárga–Nesseby and the
sacred mountain Basečearru northwest of
Båtsfjord.
Names and baptisms
The Sami use of names was connected to
noaidevuohta. Isaac Olsen explains that already
before the child was born, the noaidi
started performing sacrificial acts for the
coming child. The child had to be connected
to the spirit world from an early age. The
goddess Sáráhkká was a central figure,
39