ja eará riikkain. Vissásit čihkkojuvvojedje muhtun goavdát báktelomiide ja juovaide, go noaiddit áddedjedje ahte miššonbáhpat háliidedje daid. Máilbmeoaidnu ja ipmilat Oskkudutkiid oaidnu lea leamaš ahte sámi máilbmegovva lei dakkár ahte ledje golbma dahje vihtta avvosa dahje máilmmi: máilbmi gos mii eallit ja okta dahje guokte máilmmi min bajábealde ja vulobealde. Dát oaidnu lea vuolgán dan dulkomis mo govvosat leat sárgojuvvon goavdáide ja man láhkai mišunearat leat geahččalan systematiseret ja dulkot ipmilmáilmmi. Muhto dovddus ruoŧa oskkudutki Rydving (2003) oainnu mielde (son máhttá sihke davvi-, julev- ja máttasámegiela) de lea hui eahpesihkkar ahte leat go sápmelaččat ádden máilmmi dán láhkai. Davvisámegillii gávdno dajaldat guovtte áimmu gaskkas dahje guovtte ilmmi gaskkas, mii sáhttá čujuhit dan guvlui ahte sápmelaččaid dološ oskkus ledje guokte máilmmi, min máilbmi dahje áibmu ja geaiddus dahje oaidnemeahttun nubbi áibmu. Mii navdit ahte nu gohčoduvvon oktageardánis oskkuin leat ollu sierralágan luođu- dahje luondduipmilat, ja árvvus adnon oskkuin – omd. kristtalašvuođas – lea dušše okta buotveagalaš ipmil mii stivre buot. Muhto sápmelaččain lei maiddái vuoiŋŋalaš ipmil mii lei buot eará ipmiliid bajábealde ja mas lei fápmu. Dan namma lei davvisámegillii Ipmil, julevsámegillii Jubmel ja lulli- dahje máttasámegillii Jupmele. Máttasámiid Jupmele-namahus rievddai Raedie-namahussan, mii lea skandinávalaš loatnasátni. Nu dáhpáhuvai maiddái eará máttasámegiel ipmil-namahusaiguin, maid diktit čilgekeahttá dán háve. IpmilJubmelJupmele lei guhkkin eret olbmuid beaivválaš eallimis, ja su hárve bálvaledje. Vai sámit heaittášedje bálvaleames 30 det hengt opp ulike gjenstander med skinntråder, f.eks. ringer av messing <strong>og</strong> sølv – šiella –, penisbein av bjørn, bjørnetenner <strong>og</strong> andre gjenstander som en mente hadde overnaturlig kraft. Når noaidien skulle bruke trommen, la han/hun en trekantet gjenstand, «viser», laget av horn på trommeskinnet, kalt vuorbi eller bajá, 33 lenger sør kalt árpa. 34 «Viseren» kunne <strong>og</strong>så være en liten ring av kopper, som ble kalt veaiki 3 (som betyr kopper). Så slo han/hun på skinnet med en hammer laget av horn, kalt bállin. 36 Vuorbi (som i dag betyr lodd, skjebne) beveget seg rundt på trommeskinnet <strong>og</strong> var innom de ulike figurene som var tegnet inn. Noaidien tolket så gudenes vilje ut i fra figurene ringen var innom, <strong>og</strong> hvor den til slutt stanset. Da misjonærene begynte å reise rundt i Sápmi for å kristne samene, så oppdaget de snart hvor viktig trommen var for noaidien. Den var samenes bibel. For å få samer til å overgi den gamle religionen brukte myndighetene ulike typer vold <strong>og</strong> hårde straffer. Trommene ble beslaglagt, brent eller sendt til Stockholm eller København. I dag kjenner vi til ca. 70 trommer som er bevart på museer i Norden <strong>og</strong> andre land. Mange ble nok <strong>og</strong>så gjemt bort i ur <strong>og</strong> berg i Sápmi når noaidien forsto at misjonærene ville ha tak i dem. Verdensoppfatningen <strong>og</strong> gudene Den tradisjonelle nordsamiske oppfatningen av verden er omdiskutert blant religionsforskerne. Den gjengse oppfatningen er at Baya, Kildal s. 7. Jens Kildal var misjonær i nordre Nordland på 720-tallet. 4 Arpa, Tornæus 672: 0. Johannis Tornæus (ca. 608- 68 ), sokneprest i Torne lappmark, var en av de viktigste kildene om nordsamiske forhold til Schefferus`Lapponia ( 67 ). Oversatte Manuale Sveticum til nordsamisk under tittelen Manuale Lapponicum ( 648). 5 Weiko, Skanke s. 86. 6 Ballem, Leem s. 466; Palm, Anders Poulsen 692. These figures were drawn or painted with colours made from the bark from the alder tree, which was chewed first. Under the goavddis, different objects were hung using leather thread, e.g. rings of brass and silver – šiella –, penis bones from bears, bear teeth and other objects that people believed had supernatural powers. When the noaidi was going to use the drum, he/she placed a triangular object, “a «pointer», made of antler, on the drum skin. The «pointer» – called vuorbi or bajá – «Baya» further south, could also be a small copper ring. “The pointer” could also be a small copper ring, which was called veaiki – “Weiko” (which means copper). He/she would then hit on the skin with a mallet made of antler, called bállin – “Ballem”, “Palm”. The vuorbi (which today means “lot” or “destiny”) moved about on the drum skin and touched upon the different figures that were drawn there. The noaidi interpreted the will of the gods based on the figures the ring touched upon, and where it finally stopped. When the missionaries started travelling around in Sápmi (”Sápmi” is the name of the traditional homeland of the Sami) to Christianise the Samis, they quickly discovered how important the drum was for the noaidi. It was the Samis’ Bible. To get the Samis to surrender their old religion, the authorities used different types of violence and extreme punishment. The drums were confiscated, burned or sent to Stockholm or Copenhagen. Today, we know of approximately 70 drums that are preserved at museums in Scandinavia and other countries. Many were probably also hidden away in screes and mountains in Sápmi when the noaidi understood that the missionaries wanted to get a hold of them.
Nissonipmilat Sáráhkká, Uksáhkká ja Juoksáhkká. De kvinnelige guddommene Sáráhkká, Uksáhkká <strong>og</strong> Juoksáhkká. The female divinities Sáráhkká, Uksáhkká and Juoksáhkká. Máttasámiid Jupmele man miššonbáhpat dáruiduhtte Raedie-namahussan. Sør-samisk Jupmele, som av misjonærene ble fordansket/fornorsket til Raedie – den rådende. South Sami Jupmele, which was Danishised and Norwegianised to Raedie - the prevailing. 31