Samisk mytologi og folkemedisin

sárgojuvvon govvosat leaibeosttuin dahje
gottevarain. Goavdát ledje máŋgga sturrodagas.
1600-logus miššonearat gávdne
Giema Sámis nu stuorra goavdáid ahte eai
sáhttán daid váldit fárrui, muhto fertejedje
daid boaldit bálvvossajis. Muhtun goavdáin
sáhtte leat dušše moadde govvosa, nuppiin
fas badjel čuođi. Vuođus náhkkesárgáid dahje
– báttiid geažis heaŋgájedje máŋggalágan
áđat: veaike- ja silbarieggát, riebana ja
guovžža guoccatdávttit, guovžža bánit ja
gaccat jna. main gádde lei noaidefápmu.
Mii diehtit ahte leat leamaš geavahusas sullii
3 000 goavddis-variántta. Gaskamearálaččat
leat sárgojun 40 govvosa juohke goavdái, mat
leat doaibman čállingiellan, ja nu doaibman
noaiddi ofelažžan noaiddástaladettiin. Danin
miššonbáhpat gohčodedje goavdáid sámiid
bippalin.
Goavdá bajoža ala ledje sárgojuvvon ee.
ealliid ja ipmiliid govvosat. Noaiddástaladettiin
noaidi dearppai goavdá bállimiin
dahje čoarveveahčiriin. Goavdá bajoža alde
jođašii golmmačiegat čoarvebierggas, man
máttaguovllus gohčodedje árpan. Davvisámiid
namahusat ledje vuorbi ja bajá. Go
veaiki šattai gávpegálvun ja lei fidnemis, de
das ráhkadišgohte maiddái veaikevuorbbi,
mii namahuvvui veaikin. Dearppadettiin
bajoža vuorbi njuikkui dego cuoppu govvosiid
mielde. Dan johtima vuođul ja gosa de
loahpas bisánii, noaidi de einnostii ipmiliid
dáhtu.
Go miššonbáhpat jođašišgohte Sámis,
de fuomášedje man deaŧalaš goavddis lei
sámi oskkus. Dat han lei sámiid bippal.
Vai sápmelaččat heaittášedje bálvaleames
sin ipmiliid ja siiddiid, de báhpat válde dadjat
veagal goavdáid sis, bolde daid dahje
sáddejedje daid Stockholmii ja Københápmanii,
gos dat bullii stuorra buollimis
muhtun jagi maŋŋá. Otne leat áimmuin
badjelaš 70 goavdá Davviriikkaid museain
fører videre den tradisjonen som i dag kalles
for samisk folkemedisin (se nedenfor).
Goavddis – trommen
Noaidiens viktigste redskap var trommen,
på nordsamisk kalt goavddis 2 eller meavrresgárri;
30 på sør samisk gievrie «den buete»
og på kolasamisk kyömdes. 31 Goavddis
var samenes hellige skrift eller bibel, som
også ble betraktet som besjelet. Med denne
skulle noaidien få kontakt med den andre
verdenen, med gudene og de døde.
Goavddis ble bevart som en helligdom,
og det hendte at man ofret til den. Trematerialet
skulle tas av et «særdeles slags
tre», som sto for seg selv, og på et sted hvor
solen ikke skinte. 32 Det heter at den gikk i
arv, og dens kraft vokste med årene. Den ble
tatt omhyggelig vare på og ble innpakket
i en skinnsekk – sistelávka – eller kiste –
giisá –, mens tilbehøret, bállin og vuorbi (se
nedenfor), ble oppbevart i en særskilt pose
av lomskinn. I reinraiden ble goavddis fraktet
i siste slede, og i goahti eller lávvu oppbevart
i boaššu, det innerste rommet som var
hellig. På grunn av den begrensede plassen
i boaššu – som ikke bare skulle gi plass
til trommen – var det helst store trommer
som ble oppbevart utenfor, da helst i en pulk
– geres – som var oppreist mot bakdøren
– boaššouksa. En ny goavddis ble innviet
med offer i nærvær av flere noaidier.
På goavddis var det tegnet inn figurer av
guder, dyr og andre figurer som var viktige
når noaidien skulle utføre sine viktige
handlinger. Disse figurene var tegnet
eller malt med farge fremstilt av olderbark
som først ble tygget. Under goavddis var
29 Kobdan, Skanke s. 88; gobdes, govdes, Friis 885-
887:25 .
0 meavrres av meavrit, fra finsk möyriä: rote, sparke,
brøle; gárri, som er lånord: kar, beholder, skål; se
Nesheim 972:2 .
se Itkonen II s. , Sergejeva 997.
2 Leem s. 466.
the tradition, which today is called Sami
folk medicine (see below).
Goavddis – the drum
The noaidi’s most important tool was the
drum, in Northern Sami called goavddis –
“Kobdan”, “Goawdes”, or meavrresgárri; in
Southern Sami gievrie – “the curved”, and
in Kola Sami kyömdes. The goavddis was
the Samis’ Sacred Scripture or Bible, which
was also regarded as animated. With this,
the noaidi would have contact with the other
world, with the gods and with the dead.
The goavddis was protected as a sacred
object, and people would sacrifice to it. The
wood material had to come from a “special
kind of tree” that stood alone and in a place
where the sun did not shine. It is said that it
was handed down from father to son, and
that its power increased with the years. It
was meticulously taken care of and was
packed in a leather bag – sistelávka – or
chest – giisá –, while the accessories, the
bállin and vuorbi (see below), were stored in
a special bag made from the skin of a diver
bird. In the raidu (many draught reindeer
pulling their sledges at the same time, in a
large group), the goavddis was transported in
the last sledge, while in the goahti or lávvu,
it was stored in the boaššu, the innermost
room, which was sacrosanct. Because of
the limited space in the boaššu – which
was not only supposed to accommodate
the drum – the large drums were usually
stored outside, and then preferably in a pulk
– geres – which stood erect against the back
door – boaššouksa. A new goavddis was
consecrated with sacrifices in the presence
of several noaidi.
On the top of the goavddis, figures were
drawn of gods, animals and other things
that were of importance when the noaidi
was going to carry out his important acts.
29