Helge Gjessing Tunsbergs historie i middelalderen til ... - DIS-Vestfold
Helge Gjessing Tunsbergs historie i middelalderen til ... - DIS-Vestfold
Helge Gjessing Tunsbergs historie i middelalderen til ... - DIS-Vestfold
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
- 175 -<br />
hadde opfordret ham. Kirkens eiendomsret <strong>til</strong> tomten (med<br />
dens «stekarhus, rostabudh oc bron ») blev i 1450 bekræflet av<br />
biskop .Jon i Oslo (V 763) og atter stadfæstet i 14i'>2 (X I 196),<br />
idel de krav en viss Henrik dcnserc kom frem med, ikke blev<br />
godtat. I et forøvrig temmelig tvilsomt brev siges denne gaard<br />
a ll erede før mandedøden at ha <strong>til</strong>hørt Mariekirken, i lwis sogn<br />
den laa mellcm de to nedenfor nævnle gam·der nordre Bratten<br />
og Sappen. Under et ophold i Tunsberg 139! (?) gav saa<br />
erk ebisp Vinalde sin vert i Bratten Peter Stint og hans kone<br />
Gesa Vedikesdatter tomten med brønd, stegerhus og bryggerhus<br />
(s tegherhuus oc hedaskaal) paa livstid mot et en aarlig avgift<br />
(D. N. I 532). Efter denne Peder Stint som vistnok engang<br />
maa ha været i besiddelse av gaarden, fik den navnet Stinsgaror<br />
el ler Peders gaard og blev siden benyttet som prestegaard for<br />
Mariekirken (XI 302, dat. 1516, hvor den kaldes Styngssgaar).<br />
Br atten (Brattrinn) nordre, laa i Mariekirke sogn paa den ene side<br />
av Bollsgaarden og <strong>til</strong>hørte i 13\:H Peder Stint og hans hustru<br />
Gesa ('?) (I 532)<br />
1446 gav Gesa, som da var enke(?), med broder Vediks<br />
samtykke Anders Eggertsson (nævnt som raadmand 1446- 1465)<br />
hvad hun eiet i den nordre del av gam·den med alle huser,<br />
tomter og <strong>til</strong>liggender, mot at han skulde underholde h ende<br />
med øl og mat saalænge hun levet (XI 184). Muligens er det<br />
ogsaa denne gaard som omtales i biskop Eysteins jordebok<br />
(s. 182) i f01·bindelse med sira Torgeir som var prest ved<br />
Laurentiuskirken i 1322 (Il 148).<br />
Blome ga ar el (Biomagaror), hvor navnet vel er tysk, nævnes<br />
første gang i 1412 (XI 123), senere i 1431 og 1446 (Il 707 og<br />
XI 18±).<br />
Br ø el reg a ar el (BrØoragaror) synes a t ha ligget ved øvre stræte<br />
og omtales bare i byloven (VI 3 n) ved fastsættelse av nattevaglens<br />
runde. Vistnok er dermed ment en klosterbygning og<br />
da minoriternes.<br />
Br y n jul f s hus ene (se Provstegaarden).<br />
Endride peines stue omtales i 1317 (IV 121 ).<br />
Einar sg a ar el (Einarsgaror) nævnes i 13±3 og 1347. i\1ellem denne<br />
og Peterskirkegaarden laa en tomt som i førstnævnle aar med<br />
pant i Ogmundsgaarden av Einar Simonsson i «Kamben » og<br />
hans hustru Tora Nikulasdatter solgtes for 2 engelske pund <strong>til</strong><br />
Tord Olavsson (IV 313, XI 30-33).<br />
Er vingen med dens eier Olav kjendes bare fra 134\:l (XI 38).<br />
Furten, som <strong>til</strong>børle Sarias raadmand, omtales sammen med<br />
denne i 1447 (Ill 793).