16.07.2013 Views

Helge Gjessing Tunsbergs historie i middelalderen til ... - DIS-Vestfold

Helge Gjessing Tunsbergs historie i middelalderen til ... - DIS-Vestfold

Helge Gjessing Tunsbergs historie i middelalderen til ... - DIS-Vestfold

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

- 175 -<br />

hadde opfordret ham. Kirkens eiendomsret <strong>til</strong> tomten (med<br />

dens «stekarhus, rostabudh oc bron ») blev i 1450 bekræflet av<br />

biskop .Jon i Oslo (V 763) og atter stadfæstet i 14i'>2 (X I 196),<br />

idel de krav en viss Henrik dcnserc kom frem med, ikke blev<br />

godtat. I et forøvrig temmelig tvilsomt brev siges denne gaard<br />

a ll erede før mandedøden at ha <strong>til</strong>hørt Mariekirken, i lwis sogn<br />

den laa mellcm de to nedenfor nævnle gam·der nordre Bratten<br />

og Sappen. Under et ophold i Tunsberg 139! (?) gav saa<br />

erk ebisp Vinalde sin vert i Bratten Peter Stint og hans kone<br />

Gesa Vedikesdatter tomten med brønd, stegerhus og bryggerhus<br />

(s tegherhuus oc hedaskaal) paa livstid mot et en aarlig avgift<br />

(D. N. I 532). Efter denne Peder Stint som vistnok engang<br />

maa ha været i besiddelse av gaarden, fik den navnet Stinsgaror<br />

el ler Peders gaard og blev siden benyttet som prestegaard for<br />

Mariekirken (XI 302, dat. 1516, hvor den kaldes Styngssgaar).<br />

Br atten (Brattrinn) nordre, laa i Mariekirke sogn paa den ene side<br />

av Bollsgaarden og <strong>til</strong>hørte i 13\:H Peder Stint og hans hustru<br />

Gesa ('?) (I 532)<br />

1446 gav Gesa, som da var enke(?), med broder Vediks<br />

samtykke Anders Eggertsson (nævnt som raadmand 1446- 1465)<br />

hvad hun eiet i den nordre del av gam·den med alle huser,<br />

tomter og <strong>til</strong>liggender, mot at han skulde underholde h ende<br />

med øl og mat saalænge hun levet (XI 184). Muligens er det<br />

ogsaa denne gaard som omtales i biskop Eysteins jordebok<br />

(s. 182) i f01·bindelse med sira Torgeir som var prest ved<br />

Laurentiuskirken i 1322 (Il 148).<br />

Blome ga ar el (Biomagaror), hvor navnet vel er tysk, nævnes<br />

første gang i 1412 (XI 123), senere i 1431 og 1446 (Il 707 og<br />

XI 18±).<br />

Br ø el reg a ar el (BrØoragaror) synes a t ha ligget ved øvre stræte<br />

og omtales bare i byloven (VI 3 n) ved fastsættelse av nattevaglens<br />

runde. Vistnok er dermed ment en klosterbygning og<br />

da minoriternes.<br />

Br y n jul f s hus ene (se Provstegaarden).<br />

Endride peines stue omtales i 1317 (IV 121 ).<br />

Einar sg a ar el (Einarsgaror) nævnes i 13±3 og 1347. i\1ellem denne<br />

og Peterskirkegaarden laa en tomt som i førstnævnle aar med<br />

pant i Ogmundsgaarden av Einar Simonsson i «Kamben » og<br />

hans hustru Tora Nikulasdatter solgtes for 2 engelske pund <strong>til</strong><br />

Tord Olavsson (IV 313, XI 30-33).<br />

Er vingen med dens eier Olav kjendes bare fra 134\:l (XI 38).<br />

Furten, som <strong>til</strong>børle Sarias raadmand, omtales sammen med<br />

denne i 1447 (Ill 793).

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!