Magazine - ESHA

LOKALT MANIFEST I ALLE KOMMUNER?
Hvilken refl eksjon har elevene rundt denne problematikken? I denne
undersøkelsen viste det seg at bruk av programmer mot mobbing
hadde lite utslag i forhold til mobbetall. – Mobbing må forstås i en
større sammenheng, og det er bare langsiktig målbevisst arbeid
som nytter”, sa forsker Berit Lødding. På skoler hvor det er lit mob-
bing er elevene læringsmotiverte, trivselen er høy, det er gjensidig
forpliktende relasjoner og en god dialog. – Det er økt sannsynlig-
het for mobbing på skoler hvor det er mange elever med særskilt
tilrettelagt morsmålsopplæring, sa hun. Uten at dette kan beskrives
som en effekt av dette forholdet.
De som lykkes i dette arbeidet har en enighet i staben. De har
skriftlige rutiner og er trygge på hva de har blitt enige om. Det er
tydelig klasseledelse og tydelige voksenroller – og en griper tidlig
inn for å justere forhold mellom elevene slik at det ikke utvikler seg i
ubehaglig retning. Skoler med lit mobbing har også god drahjelp fra
foreldrene. I motsatt ende: der hvor det er mye mobbing er det lav
læringsmotivasjon og skolen har lav prestisje i lokalsamfunnet. På
noen små steder kan konfl ikter i lokalsamfunnet spilles ut i skolen.
– Jobbing mot mobbing må gå hånd i hånd med arbeidet for et godt
læringsmiljø, konkluderte Lødding.
Det ble innvendt fra andre innledere at NIFUs undersøkelse ikke var
en effekt-studie og derfor ikke kunne si noe om mobbe-program-
menes virkning. Eamonn Noonan fra The Campbell Collaboration
har drevet metaforskning på hva som virker mot mobbing. Han
mente at forskningen viste at program som ble integrert på en god
mate, leverte positive resultater. I fl ere tilfelle var det målt 20 %
nedgang i mobbingen som effekt av gode programmer.
56 ESHA MAGAZINE SEPTEMBER 2011