Kunnskap og åpenhet om psykisk helse og psykiske lidelser

More documents

Recommendations

Info

97Vedlegg 2Detaljer om den modelltestendeanalysen i kapittel 7Utgangspunkt for den statistiske analysenMed utgangspunkt i et ønske om å få et mål på holdninger til psykiskelidelser, ville vi undersøke om vi kunne finne en felles årsak bak svargitt på holdningsrelaterte spørsmål i spørreskjemaet. Til dette bruktevi faktoranalyse, som generelt er egnet til å samle flere målinger ifærre, "latente" variabler og samtidig redusere betydningen avfeilkilder i data.Bruker vi en respondents stillingtaken til en påstand som uttrykk forden egentlige mening respondenten har, vil denne målingen kunnevære preget av betydelige feilkilder (for eksempel kunne vi fått etannet svar på det samme spørsmålet om det var blitt stilt i en annensammenheng eller hvis spørsmålet var omformulert noe) 3 . Går vi såfra meninger videre til holdninger, omfatter disse ikke bare enmeningskomponent (kognisjon), men også følelser og dessuten enhandlingskomponent (for eksempel villighet til å omgås menneskermed psykiske lidelser).3 Svarfordelingene på ett av spørsmålene i spørreskjemaet illustrerer i segselv at man lett får måleproblemer ved enkeltspørsmål. Respondentene blespurt om familiesentre ga viktig hjelp for barn og foreldre med problemer.Hele 84 % svarte på spørsmålet. Er dette et realistisk tall? Familiesentre ertrolig ikke så godt kjent. Vi kan derfor anta at en god del av dem som svarte,ikke ønsket å avsløre egen uvitenhet. Jf også kapittel 6.NIBR-rapport 2003:5
98Holdninger er sammensatte, og svar på enkeltspørsmål i en spørreundersøkelsevil være preget av feilkilder. For å få et egnet mål på enholdning bruker vi da flere spørsmål i et spørreskjema. Dette er enetablert lærdom i holdningsforskning (for eksempel Himmelfarb,1993). Det innebærer også at en politikk (eller en kampanje) sombruker svarfordelinger i enkeltspørsmål fra et spørreskjema somgrunnlag for å treffe tiltak, vil stå i fare for å bygge på sviktendegrunnlag.Vi taper imidlertid tilsynelatende noe på veien: I holdningsmålingerkan vi da ikke fastslå at en bestemt andel personer har en spesifikkholdning til et spørsmål – slik man for eksempel gjør ved å si at enviss andel er "helt enig" i et utsagn. Men dette er i realiteten ikke noetap; vi tar snarere konsekvensen av at holdninger er mer sammensattenn graden av enighet i et enkelt utsagn kan gi uttrykk for (se foreksempel Nunnally, 1994). I stedet ser vi uttrykte holdninger somrelative: Hvordan utvikler den målte holdningen seg over tid (fra 2002til 2005)? Hvem har mer positive eller mer negative holdninger?I den foreliggende undersøkelsen skulle respondentene ta stilling til 32påstander gjennom å si seg enig eller uenig ved å velge et tall langs enskala fra 1 (svært uenig) til 7 (svært enig). Selv om valg av spørsmål istor grad bygget på tidligere undersøkelser, var ikke bruken av de 32spørsmålene basert på en klar formening om hvordan svarene på deulike spørsmålene skulle forholde seg til hverandre. Det vil si: Det varikke klart hva slags holdninger som ville framtre fra analysen avsvarene på spørsmålene. Derfor var det nødvendig å bruke en såkalteksplorerende faktoranalyse for å la statistikkprogrammet lete ettermønstre i data.Første del av faktoranalysen brukte derfor en metode som kallesprinsipal komponentanalyse for å finne fram til faktorer som kunne gioss fellesnevnere for flest mulig av de 32 holdningsrelaterte spørsmålene.Deretter ble resultatene testet med såkalt konfirmatoriskfaktoranalyse. Konfirmatorisk faktoranalyse er teoristyrt og har evnentil å teste om teoretiske modeller er forenlig med data. Konfirmatoriskfaktoranalyse ga oss dermed blant annet muligheten til en reell test avresultatene fra den åpne, databaserte og eksplorerende faktoranalysemed prinsipal komponentanalyse.Først ble utvalget delt i to tilfeldige deler, ved hjelp SPSS’ funksjonRandom sample of cases. Den ene halvparten av utvalget ble så brukttil en eksplorerende faktoranalyse med prinsipal komponentanalyse avde 32 holdningsrelaterte spørsmålene. Gjennom gjentatte kjøringerNIBR-rapport 2003:5
Page 1 and 2:
NIBR-rapport 2003:5Sidsel Sverdrup
Page 3 and 4:
Andre publikasjoner fra NIBR:NIBR-r
Page 5 and 6:
Tittel:Forfatter:Kunnskap og åpenh
Page 7 and 8:
2InnholdForord ....................
Page 9 and 10:
4TabelloversiktTabell 4.1Tabell 5.1
Page 11:
6FiguroversiktFigur 7.1Modellen som
Page 14 and 15:
9analysert for å se om de uttrykte
Page 16 and 17:
11Relational proximity, as dealt wi
Page 18 and 19:
131 Innledning1.1 Bakgrunn og temaO
Page 20 and 21:
15ledd i denne knyttes en rekke til
Page 22 and 23:
17psykisk helse og psykiske lidelse
Page 24 and 25:
19statlige overordnede informasjons
Page 26 and 27:
21legge opp til størst mulig grad
Page 28 and 29:
23nivåene. Man vil også søke å
Page 30 and 31:
25I forebyggende arbeid har det tra
Page 32 and 33:
273 Psykisk helse og psykiskelidels
Page 34 and 35:
29store problemer at det er grunn t
Page 36 and 37:
31bidra til å bedre den psykiske h
Page 38 and 39:
33Det finnes ikke mange undersøkel
Page 40 and 41:
35Det blir gjennomført to landsomf
Page 42 and 43:
37Tabell 4.1 Beskrivelse av utvalge
Page 44 and 45:
39forestillinger man har om psykisk
Page 46 and 47:
41grad av åpenhet når det gjelder
Page 48 and 49:
43Tabell 5.3Vurdering av behov for
Page 50 and 51:
45spørsmålene. Derimot samvariere
Page 52 and 53: 47Den nærhet mange har til psykisk
Page 54 and 55: 49binder med psykiske lidelser. Dis
Page 56 and 57: 51depressiv reaksjon/ manisk depres
Page 58 and 59: 53begge disse punktene ligger det d
Page 60 and 61: 55det likevel klart at det eksister
Page 62 and 63: 57om psykisk helse og psykiske lide
Page 64 and 65: 59av nærhet til en selv, enten det
Page 66 and 67: 616 Synspunkter på ulike temaområ
Page 68 and 69: 63fornøyd eller ganske fornøyd (a
Page 70 and 71: 653 av 4 er dessuten i liten grad e
Page 72 and 73: 67vurdering av om psykiske lidelser
Page 74 and 75: 69Vurdering av negative konsekvense
Page 76 and 77: 71og dette kan antyde at mange ikke
Page 78 and 79: 73neste påstanden peker derimot p
Page 80 and 81: 757 Holdninger til psykiskelidelser
Page 82 and 83: 77av mennesker med psykiske lidelse
Page 84 and 85: 79Tabell 7.3Forskjeller avhengig av
Page 86 and 87: 81resultatet indikerer forskjeller
Page 88 and 89: 83med egne venners, som det igjen s
Page 90 and 91: 85i befolkningen. Om lag 1/3 har op
Page 92 and 93: 87Mordal, Tove, 2002. Brukertilpass
Page 94 and 95: 89Spørsmål 1.I hvilken grad er du
Page 96 and 97: 91• det er lettere for kvinner å
Page 98 and 99: 936.7. I svært stor grad8. Vet ikk
Page 100 and 101: 95DEL V: BakgrunnsspørsmålSpørsm
Page 104 and 105: 99(hvor en del spørsmål som ladet
Page 106 and 107: 101Figur 1 Første resultat av fakt
Page 108 and 109: 103Siden vi brukte såkalt konfirma
Page 110: 105rinnelige modellen i figur 1. An
show all

Kunnskap og åpenhet om psykisk helse og psykiske lidelser

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?