Kunnskap og åpenhet om psykisk helse og psykiske lidelser

31bidra til å bedre den psykiske helsen på samfunnsnivå, blant familieog venner så vel som for eget vedkommende. De søker også meraktivt informasjon. Undersøkelsen viser at depresjon er den tilstand defleste forbinder med psykisk sykdom, men mange forbinder ogsåangst med dette. Flertallet mener det vil være naturlig å henvende segtil lege dersom de hadde spørsmål i tilknytning til psykiske lidelser ogpsykisk helse.I 2001 gjennomførte Markeds- og mediainstituttet (MMI) på oppdragfra Rådet for psykisk helse en undersøkelse i den norske befolkningenom holdninger til psykisk helse. I denne undersøkelsen kommer detfram at folk virker generelt opplyste og åpne, og halvparten mener dehar endret syn på psykiske lidelser i positiv retning. Det er imidlertidstore forskjeller i kvinners og menns synspunkter på og holdninger tilpsykiske lidelser. Det samme gjelder mellom unge og eldre, samtmellom personer med høy og lav utdanning. En av fire nordmennmener, i følge denne undersøkelsen, at det fortsatt er tabu å snakke ompsykiske lidelser. Dersom man skulle rammes selv, ville halvpartenholde det skjult for sine venner. Det er imidlertid en tendens til atkvinner i større grad enn menn vil være åpne om det. To av tre villefortalt arbeidskollegaer om årsaken hvis de ble sykemeldt på grunn avpsykiske lidelser. Det framkommer også at unge under 25 år er merskeptiske til åpenhet enn eldre. Hvis man skulle blitt sykemeldt pågrunn av en psykisk lidelse ville flertallet har fortalt om dette påarbeidsplassen sin, men betydelig færre unge ville gjort det enn tilsvarendefor eldre. Det er sterkere tendens blant de unge til at de villefunnet på en annen grunn. I denne aldersgruppen er det også slik atman i lavere grad har tro på at folk med psykiske lidelser blir heltfriske igjen. Tiltro til at politikerne er opptatt av å bedre forholdenefor psykisk syke er lavere i den yngste aldersgruppen enn blant de somer eldre. Over halvparten av de intervjuede har tiltro til at politikernevil bedre disse forholdene. Tiltroen til hjelpeapparatet er jevnt oversvært høy, og over 70 prosent av befolkningen har, i følge MMIsundersøkelse, tiltro til at hjelpeapparatet vil kunne yte hjelp dersomman selv skulle få psykiske problemer. Nesten alle synes også at detbør satses mer på psykisk helse, mens ingen mener det bør satsesmindre.Det går et klart skille i syn på årsakene til psykiske lidelser mellom deyngre og de eldre. En overvekt av de yngre (i alderen 17–24 år) menerat psykiske lidelser ofte skyldes svikt hos foreldre og andre omsorgspersoner.Dette synet kommer til uttrykk hos en betydelig lavere andeli foreldregenerasjonen. Mindretallet er av den oppfatning at psykiskelidelser er medfødt. Også når det gjelder dette forholdet er det forskjellNIBR-rapport 2003:5