Kunnskap og åpenhet om psykisk helse og psykiske lidelser

9analysert for å se om de uttrykte meningene kan brukes som indikatorerfor holdninger til psykiske lidelser (i kapittel 7).Stillingtagen til enkeltutsagnene er tematisk ordnet slik at man får enpresentasjon av generelle synspunkter, synspunkter på årsaker, konsekvenser,og løsninger, samt på forhold som omhandler barn og unge.En enkel gjennomgang av svarfordelinger peker på en del skillelinjer ibefolkningen, men også på en del områder som det synes i stor grad åvære samstemmighet omkring. Det er for eksempel en utbredt oppfatningat man ikke har mislyktes i livet selv om man får psykiskeproblemer. Det samme gjelder en forestilling om at man kan se på enperson om vedkommende har en psykisk lidelse. Dette er det litenstøtte for i data. Svarene viser også at de fleste mener det ikke er noensammenheng med liten viljestyrke og psykiske lidelser.Flertallet mener at man selv kan gjøre noe for å bedre den psykiskehelsen, mens et mindretall mener psykiske lidelser er medfødt.Resultater antyder en oppfatning om at det ligger et betydelighandlingspotensial hos folk flest til å ta hånd om sin egen situasjon.Den mer omfattende analysen av holdninger til psykiske lidelser(kapittel 7 og vedlegg 2) peker på at de spørsmålsformer som blebrukt i datainnsamlingen (og som blant annet har vært benyttet vedtidligere undersøkelser for å kartlegge befolkningens synspunkter påog meninger om psykiske lidelser) inneholder såkalte målefeil. Forresultatene innebærer dette at vi kan gå ut fra at en del av dem somuttrykte negative holdninger overfor psykiske lidelser (jf kapittel 6) ivirkeligheten er mer positive i sin innstilling. Løsningen på dette vilbli overlatt til prosjektets neste fase. Da vil vi også foreta sammenlikningenav resultatene fra de to undersøkelsene, og framskaffe viktiginformasjon om eventuelle forskjeller i holdninger målt på to forskjelligetidspunkt.NIBR-rapport 2003:5