Kunnskap og åpenhet om psykisk helse og psykiske lidelser

585.3 Oppsummering og konklusjonerDette kapitlet har behandlet spørsmål i tilknytning til åpenhet, nærhetog engasjement. Dessuten har det behandlet spørsmål om kunnskap,kunnskapsstatus og –behov, samt ulike sider ved informasjon oginformasjonskilder.Åpenhet, nærhet og engasjement henger sammen. Vurdering av egenåpenhet varierer i betydelig grad avhengig av hvem man eksponeresoverfor. Jo nærmere man står hverandre desto større grad av åpenheter folk villig til. Sagt på en annen måte vil over halvparten av befolkningenvære åpne om psykiske problemer i svært stor grad overforegen familie. Når grad av nærhet reduseres, reduseres også villighet tilå være åpen. Bare en tredel ønsker nemlig svært stor grad av åpenhetom psykiske problemer overfor venner. Grad av åpenhet reduseresytterligere parallelt med økt distanse. Bare om lag en femdel vil væreåpne om egne psykiske problemer overfor kollegaer. På samtligearenaer er det en klar tendens til at kvinner i større grad enn mennønsker åpenhet.Nærhet, slik vi har omtalt det til nå, handler om aktørers direkte forholdtil hverandre i nær familie, blant venner og kollegaer, somkonkrete relasjoner man forholder seg til. Denne typen nærhet ogønsker om åpenhet følger hverandre på den måten at når grad av nærheter stor er ønsket om åpenhet det også, og omvendt. En annen formfor nærhet handler om vurdering av hos hvem det er behov foreventuell bedring av den psykiske helsen. Her er tendensen i resultateneogså klar, slik at størst grad av bedringsbehov tillegges aktørerlengst unna en selv. Og jo nærmere en selv man kommer desto merreduseres vurdering av behov for bedring: Det er altså langt flere sommener det er behov for å bedre befolkningens psykiske helse, mensbetydelig færre mener det er behov for å bedre egne venners psykiskehelse, mens enda færre mener det er behov for å bedre egen psykiskhelse. Litt enkelt sagt kan vi registrere en forestilling om at det på etabstrakt plan står dårligere til med befolkningens psykiske helse ennmed egne venners, som det står dårligere til med enn med ens egen.Den abstrakte forestillingen dukker også opp igjen i vurderingen avhvor man selv har størst mulig grad av endringsmuligheter for å bedreden psykiske helsen. Betydelig færre mener de kan bidra med noe forå bedre befolkningens psykiske helse, flere mener de kan bidra for åbedre egne venners psykiske helse, og flest mener de kan bidra foreget vedkommende. Også her kan det registreres tendens til forskjelleri vurderinger avgitt av menn og kvinner. Menn mener i mindre gradenn kvinner at de kan bedre den psykiske helsen. Dette er uavhengigNIBR-rapport 2003:5