Kunnskap og åpenhet om psykisk helse og psykiske lidelser

More documents

Recommendations

Info

101Figur 1 Første resultat av faktoranalyse av holdningsrelatertespørsmål (med standardiserte faktorladninger), førvaliditetstesterKjøpe psykisk helsee1Hjelpeapparat tilstrekkelige2d1Faktor 1(Helsetjeneste),31,37,37,64,40,62MiljøforandringerUnngå vonde tankerBetydningen overdrevete3e4e5,42,61Liten viljestyrkee6,16Trivsel i arbeide7Kontrollere følelsere9d2Bør løse selve8,91Faktor 2(Sosial avstand),26,48,39,50BelastningFlaute26e25,89,60Ser at har psyk. problemere23Mislykket i livete22Andregradsfaktor,76d3Faktor 3(Kategorisering),61,54,69,44,64Ikke mye kan gjøresSkjebnestyrtAldri lykkeligeFarligee16e17e18e19,83,66Aldri frisk igjene20Arbeide igjene21Arvelige10d4Faktor 4(Medisinsk),37,48,58,23,39MedfødtNervesystemetMedisinere11e12e13,34Fysiske årsakere14Lettere for kvinnere15NOTE. Figuren bruker standardiserte faktorladninger, det vil si faktorladningersom kan variere mellom 0 (ingen effekt) og ±1.Mennesker kan ha holdninger på flere nivåer. På ett nivå kan enperson både ha en holdning til å møte mennesker med psykiskelidelser og en separat holdning til å gi mennesker med psykiskelidelser hjelp via det offentlige hjelpeapparatet. Disse to holdningeneNIBR-rapport 2003:5
102kan på sin side være preget av en generell holdning til psykiskelidelser.En slik generell holdning er forsøkt beregnet ved hjelp av andregradsfaktorenhelt til venstre i modellen i figur 1. Pilene fra andregradsfaktorenviser hvordan denne ifølge modellen preger hver av defaktorene som allerede var blitt utviklet. Fra Faktor 1 til Faktor 4 gårpiler til de målte variablene, det vil si spørsmålene som ble stilt itelefonintervjuene. Disse spørsmålene, de målte variablene, blirdermed indikatorer for førstegradsfaktorene, mens modellen serførstegradsfaktorene som indikatorer for en generell holdning.Markert innflytelse fra en feilkilde i dataModellen i figur 1 virket lovende, særlig fordi den så ut til å kunneidentifisere en generell holdning til psykiske lidelser ved hjelp avandregradsfaktoren. Men den videre analysen avslørte at målingene(som brukte en svært vanlig spørsmålsform i norske undersøkelsersom skal kartlegge holdninger til psykiske lidelser) etter all sannsynlighetvar preget av målefeil. Det vil si at én eller flere feilkilder så uttil å ha sterk innflytelse på målingene.Vi undersøkte sammenhengen mellom den generelle holdningen, slikden var beregnet i modellen fra figur 1, med blant annet et spørsmålsom ikke hadde kommet med i beregningen av denne holdningen: "enpsykisk knekk kan på sikt gi livet styrke". Ved alle de spørsmålenesom inngikk i modellen i figur 1, skulle høye skårer være ensbetydendemed negative holdninger. Derfor burde den beregnedeholdningen (andregradsfaktoren) vise en negativ sammenheng medspørsmålet om en psykisk knekk kan gi livet styrke.Men den beregnede faktoren og dette ene spørsmålet viste ingensammenheng (korrelasjonen var på -0,04; ytterligere validitetstesterved hjelp av andre variabler tydet også at spørsmålene ga betydeligemålefeil). Vi er her inne på det som er kjent som validitetsproblemer:Vi hadde funnet fram til en variabel som var målt med en rekkeindikatorer (og målingen så ut til å ha det som med en fagterm kalleshøy reliabilitet). Men hadde vi målt det vi ville måle? Tilsynelatendefanget målingene i for liten grad opp faktiske holdninger til menneskermed psykiske lidelser. En sannsynlig feilkilde var menneskers tendenstil å si seg enig i utsagn. En slik psykologisk tendens til å si seg enig iutsagn er velkjent i holdningsforskningen, og det var rimelig å anta atbruken av et telefonintervju forsterket betydningen av denne feilkildeni den foreliggende undersøkelsen (jf kapittel 4).NIBR-rapport 2003:5
Page 1 and 2:
NIBR-rapport 2003:5Sidsel Sverdrup
Page 3 and 4:
Andre publikasjoner fra NIBR:NIBR-r
Page 5 and 6:
Tittel:Forfatter:Kunnskap og åpenh
Page 7 and 8:
2InnholdForord ....................
Page 9 and 10:
4TabelloversiktTabell 4.1Tabell 5.1
Page 11:
6FiguroversiktFigur 7.1Modellen som
Page 14 and 15:
9analysert for å se om de uttrykte
Page 16 and 17:
11Relational proximity, as dealt wi
Page 18 and 19:
131 Innledning1.1 Bakgrunn og temaO
Page 20 and 21:
15ledd i denne knyttes en rekke til
Page 22 and 23:
17psykisk helse og psykiske lidelse
Page 24 and 25:
19statlige overordnede informasjons
Page 26 and 27:
21legge opp til størst mulig grad
Page 28 and 29:
23nivåene. Man vil også søke å
Page 30 and 31:
25I forebyggende arbeid har det tra
Page 32 and 33:
273 Psykisk helse og psykiskelidels
Page 34 and 35:
29store problemer at det er grunn t
Page 36 and 37:
31bidra til å bedre den psykiske h
Page 38 and 39:
33Det finnes ikke mange undersøkel
Page 40 and 41:
35Det blir gjennomført to landsomf
Page 42 and 43:
37Tabell 4.1 Beskrivelse av utvalge
Page 44 and 45:
39forestillinger man har om psykisk
Page 46 and 47:
41grad av åpenhet når det gjelder
Page 48 and 49:
43Tabell 5.3Vurdering av behov for
Page 50 and 51:
45spørsmålene. Derimot samvariere
Page 52 and 53:
47Den nærhet mange har til psykisk
Page 54 and 55:
49binder med psykiske lidelser. Dis
Page 56 and 57: 51depressiv reaksjon/ manisk depres
Page 58 and 59: 53begge disse punktene ligger det d
Page 60 and 61: 55det likevel klart at det eksister
Page 62 and 63: 57om psykisk helse og psykiske lide
Page 64 and 65: 59av nærhet til en selv, enten det
Page 66 and 67: 616 Synspunkter på ulike temaområ
Page 68 and 69: 63fornøyd eller ganske fornøyd (a
Page 70 and 71: 653 av 4 er dessuten i liten grad e
Page 72 and 73: 67vurdering av om psykiske lidelser
Page 74 and 75: 69Vurdering av negative konsekvense
Page 76 and 77: 71og dette kan antyde at mange ikke
Page 78 and 79: 73neste påstanden peker derimot p
Page 80 and 81: 757 Holdninger til psykiskelidelser
Page 82 and 83: 77av mennesker med psykiske lidelse
Page 84 and 85: 79Tabell 7.3Forskjeller avhengig av
Page 86 and 87: 81resultatet indikerer forskjeller
Page 88 and 89: 83med egne venners, som det igjen s
Page 90 and 91: 85i befolkningen. Om lag 1/3 har op
Page 92 and 93: 87Mordal, Tove, 2002. Brukertilpass
Page 94 and 95: 89Spørsmål 1.I hvilken grad er du
Page 96 and 97: 91• det er lettere for kvinner å
Page 98 and 99: 936.7. I svært stor grad8. Vet ikk
Page 100 and 101: 95DEL V: BakgrunnsspørsmålSpørsm
Page 102 and 103: 97Vedlegg 2Detaljer om den modellte
Page 104 and 105: 99(hvor en del spørsmål som ladet
Page 108 and 109: 103Siden vi brukte såkalt konfirma
Page 110: 105rinnelige modellen i figur 1. An
show all

Kunnskap og åpenhet om psykisk helse og psykiske lidelser

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?