Kunnskap og åpenhet om psykisk helse og psykiske lidelser

32i svarene i henhold til respondentenes alder. Det er nemlig en overvektblant de eldre som mener det er medfødt.MMIs undersøkelse påpeker også at om lag halvparten av de som erintervjuet har fått et mer positivt syn på psykiske lidelser i løpet av desiste fem årene. Undersøkelsen viser klart at kvinner i høyere grad ennmenn vet hvor de skal henvende seg dersom de trenger hjelp medpsykiske problemer. Dette gjelder også for de som har høyest utdanning.Flertallet ville søkt behandling og hjelp hos psykolog ellerpsykiater dersom de selv ble rammet av en depresjon. 1/3 av mennenevet derimot ikke hvor de ville henvendt seg, sammenliknet med 1/5 avkvinnene. De fleste mener for øvrig at psykiske lidelser i samfunnetangår dem, men færre i den yngste aldersgruppen (fra 17–24 år) er avdenne oppfatning. Samtidig er det slik at 2/3 opplyser at de selv ellernoen de kjenner godt har hatt psykiske lidelser i løpet av de siste treårene. Dette gjelder for 3 av 4 personer under 40 år. Flertallet av desom har hatt psykiske problemer hadde vært i kontakt med helseveseneti den forbindelse, men færre unge enn eldre har hatt slik kontakt.Resultatene i MMIs undersøkelse viser altså at det går noen klareskillelinjer i holdninger til psykiske lidelser mellom kjønn, aldersgrupperog utdanning. Selv om det kan registreres åpenhet i befolkningenom spørsmål knyttet til psykisk helse og psykiske lidelser,er det likevel fortsatt slik, i følge MMIs undersøkelse, at dette er ettabubelagt område. Det er dessuten behov for mer kunnskap oginformasjon selv om folk vet en god del om slike lidelser.3.3 Kort oppsummeringDette kapitlet viser til noen undersøkelser som dokumenterer at dettotalt sett er ca 15 prosent av den norske voksne befolkning som tilenhver tid har psykiske plager og lidelser, blant annet i form av angst,depresjoner og somatisering. Om lag 10 prosent har disse lidelsene ialvorligere grad. Forekomsten er høyere blant kvinner enn blant menn.I tillegg regner man at mellom 10 og 20 prosent av barnebefolkningeni Norge har psykiske plager som er slik at de har betydning for ogpåvirker deres daglige fungering. Mellom fire og sju prosent av disseer antatt å være behandlingstrengende. Dette innebærer med andre ordat forhold knyttet til psykisk helse og psykiske lidelser angår enrelativt stor andel av befolkningen. Til tross for dette er det mye somtyder på at kunnskapsgrunnlaget er dårlig, og at det fortsatt eksistereren rekke tabuer på området.NIBR-rapport 2003:5