Kunnskap og åpenhet om psykisk helse og psykiske lidelser

103Siden vi brukte såkalt konfirmatorisk faktoranalyse (figur 1 gir eteksempel på konfirmatorisk faktoranalyse), kunne vi teste nyemodeller som forsøkte å ta hensyn til metodeeffekter, det vil si feilkildersom lå i spørsmålsformen eller i bruk av telefonintervjuer.Analysene konkluderte med at tendensen til å si seg enig i utsagnhadde en sterk innflytelse i data. Under validitetstesten av modellen ifigur 1 ble flere modeller som introduserte en ny faktor (metodeeffekt)testet, den enkleste av disse er gjengitt nedenfor (figur 2). I den gjengittemodellen definerte vi på forhånd ustandardiserte faktorladningerfra metodeeffekten til å være lik 0,5 på alle målte variabler, også påspørsmålet om styrke som resultat av psykiske lidelser. Dennemodellen fikk god støtte i data (for eksempel CFI = 0,983 og RMSEA= 0,047 med 90% konfidensintervall for RMSEA = 0,045–0,050).Etter at en slik metodeeffekt ble introdusert i analysen, forsvant myeav innholdet i de beregnede faktorene som skulle representereholdninger. Vi ser i figur 2 at en rekke av faktorladningene (notertover pilene) fra Faktor 1, Faktor 2 og Faktor 4 ble betydelig svekket.Samtidig mistet den beregnede andregradsfaktoren (ment å skullegjenspeile en generell holdning til psykiske lidelser) mesteparten avsin evne til å forklare førstegradsfaktorene (se faktorladninger påpilene fra andregradsfaktoren). Den beregnede generelle holdningenog førstegradsfaktorene var dermed i langt mindre grad egnet til å forklaresvarene på spørsmålene etter at vi hadde introdusert en metodeeffekti analysen.NIBR-rapport 2003:5