Kunnskap og åpenhet om psykisk helse og psykiske lidelser

102kan på sin side være preget av en generell holdning til psykiskelidelser.En slik generell holdning er forsøkt beregnet ved hjelp av andregradsfaktorenhelt til venstre i modellen i figur 1. Pilene fra andregradsfaktorenviser hvordan denne ifølge modellen preger hver av defaktorene som allerede var blitt utviklet. Fra Faktor 1 til Faktor 4 gårpiler til de målte variablene, det vil si spørsmålene som ble stilt itelefonintervjuene. Disse spørsmålene, de målte variablene, blirdermed indikatorer for førstegradsfaktorene, mens modellen serførstegradsfaktorene som indikatorer for en generell holdning.Markert innflytelse fra en feilkilde i dataModellen i figur 1 virket lovende, særlig fordi den så ut til å kunneidentifisere en generell holdning til psykiske lidelser ved hjelp avandregradsfaktoren. Men den videre analysen avslørte at målingene(som brukte en svært vanlig spørsmålsform i norske undersøkelsersom skal kartlegge holdninger til psykiske lidelser) etter all sannsynlighetvar preget av målefeil. Det vil si at én eller flere feilkilder så uttil å ha sterk innflytelse på målingene.Vi undersøkte sammenhengen mellom den generelle holdningen, slikden var beregnet i modellen fra figur 1, med blant annet et spørsmålsom ikke hadde kommet med i beregningen av denne holdningen: "enpsykisk knekk kan på sikt gi livet styrke". Ved alle de spørsmålenesom inngikk i modellen i figur 1, skulle høye skårer være ensbetydendemed negative holdninger. Derfor burde den beregnedeholdningen (andregradsfaktoren) vise en negativ sammenheng medspørsmålet om en psykisk knekk kan gi livet styrke.Men den beregnede faktoren og dette ene spørsmålet viste ingensammenheng (korrelasjonen var på -0,04; ytterligere validitetstesterved hjelp av andre variabler tydet også at spørsmålene ga betydeligemålefeil). Vi er her inne på det som er kjent som validitetsproblemer:Vi hadde funnet fram til en variabel som var målt med en rekkeindikatorer (og målingen så ut til å ha det som med en fagterm kalleshøy reliabilitet). Men hadde vi målt det vi ville måle? Tilsynelatendefanget målingene i for liten grad opp faktiske holdninger til menneskermed psykiske lidelser. En sannsynlig feilkilde var menneskers tendenstil å si seg enig i utsagn. En slik psykologisk tendens til å si seg enig iutsagn er velkjent i holdningsforskningen, og det var rimelig å anta atbruken av et telefonintervju forsterket betydningen av denne feilkildeni den foreliggende undersøkelsen (jf kapittel 4).NIBR-rapport 2003:5