Kunnskap og åpenhet om psykisk helse og psykiske lidelser

98Holdninger er sammensatte, og svar på enkeltspørsmål i en spørreundersøkelsevil være preget av feilkilder. For å få et egnet mål på enholdning bruker vi da flere spørsmål i et spørreskjema. Dette er enetablert lærdom i holdningsforskning (for eksempel Himmelfarb,1993). Det innebærer også at en politikk (eller en kampanje) sombruker svarfordelinger i enkeltspørsmål fra et spørreskjema somgrunnlag for å treffe tiltak, vil stå i fare for å bygge på sviktendegrunnlag.Vi taper imidlertid tilsynelatende noe på veien: I holdningsmålingerkan vi da ikke fastslå at en bestemt andel personer har en spesifikkholdning til et spørsmål – slik man for eksempel gjør ved å si at enviss andel er "helt enig" i et utsagn. Men dette er i realiteten ikke noetap; vi tar snarere konsekvensen av at holdninger er mer sammensattenn graden av enighet i et enkelt utsagn kan gi uttrykk for (se foreksempel Nunnally, 1994). I stedet ser vi uttrykte holdninger somrelative: Hvordan utvikler den målte holdningen seg over tid (fra 2002til 2005)? Hvem har mer positive eller mer negative holdninger?I den foreliggende undersøkelsen skulle respondentene ta stilling til 32påstander gjennom å si seg enig eller uenig ved å velge et tall langs enskala fra 1 (svært uenig) til 7 (svært enig). Selv om valg av spørsmål istor grad bygget på tidligere undersøkelser, var ikke bruken av de 32spørsmålene basert på en klar formening om hvordan svarene på deulike spørsmålene skulle forholde seg til hverandre. Det vil si: Det varikke klart hva slags holdninger som ville framtre fra analysen avsvarene på spørsmålene. Derfor var det nødvendig å bruke en såkalteksplorerende faktoranalyse for å la statistikkprogrammet lete ettermønstre i data.Første del av faktoranalysen brukte derfor en metode som kallesprinsipal komponentanalyse for å finne fram til faktorer som kunne gioss fellesnevnere for flest mulig av de 32 holdningsrelaterte spørsmålene.Deretter ble resultatene testet med såkalt konfirmatoriskfaktoranalyse. Konfirmatorisk faktoranalyse er teoristyrt og har evnentil å teste om teoretiske modeller er forenlig med data. Konfirmatoriskfaktoranalyse ga oss dermed blant annet muligheten til en reell test avresultatene fra den åpne, databaserte og eksplorerende faktoranalysemed prinsipal komponentanalyse.Først ble utvalget delt i to tilfeldige deler, ved hjelp SPSS’ funksjonRandom sample of cases. Den ene halvparten av utvalget ble så brukttil en eksplorerende faktoranalyse med prinsipal komponentanalyse avde 32 holdningsrelaterte spørsmålene. Gjennom gjentatte kjøringerNIBR-rapport 2003:5