Les hele rapporten - NTNU

Bygningsrådet fastsatte 14. februar 2006 planprogram for rullering av kommuneplanens
arealdel som bl.a belyser status, forutsetninger og utfordringer, samt behov for
konsekvensutredninger av ulike tema og alternativer. Sentrale elementer i KU vil være
fordeling av boligbygging/vekst i hele byområdet, nærmere om senterstruktur/funksjonsdeling
mellom bydeler, studentbosetting og nærmere arealanalyser av utbyggingsområder
i østområdene inklusive Dragvoll.
Planprogrammet legger opp til relativt rask framdrift, med sluttvedtak for nytt forslag
til kommuneplanens arealdel høsten 2007.
Planarbeid knyttet til Gløshaugen/Elgeseterområdet
Det pågår en rekke reguleringsplanarbeider langs Elgeseter gate. Noen av de med størst
relevans for dette prosjektet har kommunen utsatt videre behandling av for nettopp å
se dem i sammenheng med prosjektet (jf. Bystyrets vedtak 27.05.04 i interpellasjonen
”Kunnskapsbyen Trondheim – lokalisering av universitet og høgskole sentralt i byen” der
rådmannen bes utarbeide en strategi for å skaffe og holde av arealer til et fremtidig
komprimert universitetsområde. Dette må innarbeides i planarbeidet.)
Trondheim kommune vil i løpet av våren 2006 starte opp en planprosess knyttet til
Elgeseter gate med fokus på transport, parkering og tilgjengelighet. Hvilke andre
reguleringsplaner som blir aktuelle å gjennomføre for Gløshaugen/Elgeseterområdet
avhenger av endelig valg av framtidig campuslokalisering og arealbehov for hvert enkelt
delområde, og av hvordan dette forholder seg til gjeldende planer for de aktuelle områdene.
Hvorvidt disse reguleringsplanene også må innbefatte KU-vurderinger vil være
avhengig av tiltakenes omfang og hvilke type arealer som berøres.
Planarbeid knyttet til Dragvollområdet
Trondheim kommune ønsker å utarbeide en egen kommunedelplan for Dragvollområdet.
Oppstart av denne planen forutsetter en samlokalisering. Hvis Dragvoll skal videreutvikles
med universitetscampus har Trondheim kommune enda ikke avklart hvilke planprosesser
som er nødvendige.
14.1.4 Medvirkning
Prosjektet vil framover ha samrådsprosesser med kommunale enheter, statlige og regionale
myndigheter og andre berørte, bl.a naboer, velforeninger og grunneiere. Hensikten
med dette er:
• å få avklart eventuelle konflikter i forhold til de forskjellige interesseparters
ansvarsområde, bl.a mulige innsigelser fra regionalt og statlig hold
• å innhente faglige råd fra forskjellige fag og interesseområder
• å få godt dokumentert beslutningsgrunnlag som redegjør for konsekvenser
• å finne løsningsalternativ som er mest mulig konfliktfritt og omforent når det
gjelder ulike interesser
Å avdekke viktige interesser på et tidlig tidspunkt blir avgjørende for god fremdrift også
i forhold til plansakene knyttet til prosjektet.
I de ulike planprosesser som skal gjøres i henhold til plan- og bygningsloven, skal berørte
parter og offentlighet inviteres til deltakelse i form av aktiv medvirkning (jf plan- og
bygningslovens § 27). Dette innebærer:
• muligheter for innsyn i planforslagene som er under utarbeidelse og
beslutningsprosesser
• muligheter til å gi innspill
Disse medvirkningsprosessene vil bli lagt opp etter de ulike planenes virkninger innenfor
planområdet og for omgivelsene rundt i nær samarbeid med planmyndigheten.
14.2 Tocampusløsning
Tocampusalternativene er beskrevet i kapittel 7.4. I disse alternativene vil HiST samlokalisere
sin virksomhet ved Gløshaugen som i encampusalternativene, og aktiviteter og
fremdrift vil i hovedsak bli som beskrevet ovenfor.
For NTNU knytter aktivitetene seg til etablering av bibliotek/læringssenter og noe ny
bygningsmasse for å kompensere for mangler ved dagens kapasitet ved Dragvoll.
I delrapport 14 er aktiviteter og fremdrift beskrevet nærmere.
14.3 Kvalitetssikring av vedtak
Et prosjekt som er så stort som dette er underlagt Finansdepartementets krav til
kvalitetssikring. Hensikten med kvalitetssikring i tidlig fase av prosjekter av denne
størrelse er å sikre at konseptvalget undergis reell politisk styring. Kravene til slik
kvalitetssikring kalles KS 1 og er et relativt sett nytt krav. Få prosjekter har vært gjennom
en KS 1-prosess så langt.
Det er etter en forstudie at KS 1 skal finne sted, ikke som en del av den. Dette utredningsarbeidet
er en slik forstudie og det er lagt opp til at arbeidet så langt som råd
skal tilfredsstille de krav som en KS 1-prosess krever. Om en ikke direkte tilfredsstiller
kravene i den rapporteringsform som her er valgt, så kan dette materialet bringes på
en form som tilfredsstiller KS 1-kravene. KS 1 skal omfatte kvalitetssikring av følgende
fire typer dokumenter:
- en behovsanalyse
- et overordnet strategidokument
- et overordnet kravdokument
- en alternativanalyse
Alternativanalysen skal utføres i henhold til nærmere spesifiserte krav der blant annet
samfunnsøkonomiske analyser i tråd med Finansdepartementets retningslinjer inngår.
Utredningsarbeidet har fra starten vært organisert for å møte disse kravene.
Etter vedtak i HiST og NTNU sine styrer vil det derfor bli iverksatt en KS 1-prosess i regi
av Kunnskapsdepartementet. Det vil i neste fase snarlig behov for noe tilleggsarbeid for
å tilpasse format og krav til innhold i KS 1 fullt ut. En videreføring av arbeidet er viktig
av hensyn til de politiske prosessene og gjennomføringshastighet for prosjektet.
110 NTNU2020 | HIST2020 EVENTUELL SAMLOKALISERING KAP 14 VEIEN VIDERE NTNU2020 | HIST2020 EVENTUELL SAMLOKALISERING KAP 14 VEIEN VIDERE 111