Les hele rapporten - NTNU

ta 10 til 20 år før det er plass til de nødvendige bevilgninger over statsbudsjettet i
ordinær byggekø. Departementet uttrykker at det vil være en fordel om samlokaliseringsprosjektet
finner muligheter til helt eller delvis å forskudds-/mellomfinansiere et
slikt læringssenter ved en eventuell samlokalisering.
Analysene foran viser at med stor sannsynlighet vil realisering av verdiene på Dragvoll
kunne gi disponible midler ut over det som kreves for å oppføre de planlagte nybygg på
og rundt Gløshaugen. I tillegg viser vurderingene i avsnitt 10.3.4. Drøfting av resultater,
at for NTNU vil det i samlokaliseringsalternativene ligge betydelige besparelser i FDVUSkostnader,
noe som ikke eksplisitt er brakt inn i beregningene, og som dermed fremtrer
som mulige ”reserver”.
Disse faktorer kan gi et godt økonomisk grunnlag for sammen med den private partner å
komme frem til løsninger for en mellomfinansiering av læringssenteret, slik at det kan
bli realisert på en optimal måte i forhold til prosjektets fremdrift for øvrig.
Som et indikativt eksempel kan nevnes at årlige sparte FDVUS-kostnader på f.eks kr 10
mill. vil løpende kunne forrente kr. 200 mill. hvis man legger til grunn 5 prosent rente
p.a. De antatt sparte FDVUS-kostnader løper i prinsippet ”til evig” tid. Hvis en mellomfinansiering
av et læringssenter er begrenset til for eksempel 10 år, vil det være mulig
å finne finansieringsmodeller som gjør at de sparte FDVUS-kostnader kan finansiere et
høyere beløp. I tillegg fremgår det videre av beregningene foran at forventet nåverdi
(”det som er til overs etter salg av Dragvoll”) for NTNU sin del av prosjektet er estimert
til kr. 250 mill. Disse tallene kan ikke uten videre summeres, men de sannsynliggjør at
i samarbeid med en privat partner vil det være mulig å finne finansieringsmodeller som
fremskynder realiseringen av læringssenteret.
11 Samfunnsøkonomiske
analyser
11.1 Hvorfor en samfunnsøkonomisk analyse.
For et så stort prosjekt som NTNU 2020/HiST 2020 må de samfunnsmessige konsekvensene
av en eventuell samlokalisering analyseres som et ledd i den videre statlige behandlingen
av KS1 som er et nytt myndighetskrav. Det er staten selv som gjennomfører
kvalitetssikringen, men det er prosjektet som må sørge for at alle relevante utredninger
er på plass som et underlag. Dette er noe som vil komme i neste fase av et eventuelt
prosjekt. Imidlertid har prosjektets arbeidsform vært å sørge for en effektivisering av
de neste faser og samtidig legge et grunnlag for et bedre beslutningsgrunnlag. Denne
analysen er spesielt viktig for den kommunale behandling som kommer rett over sommeren.
Imidlertid bygger en slik analyse på en rekke delelementer, bl. a den prosjektøkonomiske
analysen. Delrapport ”Samfunnsøkonomiske analyser” får disse så nært
opp til ferdigstillelsen av Hovedrapporten at den derfor først vil foreligge til utsendelse
den 15. mars 2006.
11.2 Hva er en samfunnsøkonomisk analyse?
Den samfunnsøkonomiske analysen legger til grunn ”samfunnet” som interessent i analysen.
Analysen skal si noe om samfunnet er tjent med at midler brukes på denne måten,
eller om det ville være bedre å bruke pengene på andre investeringer. Logikken er spesielt
lett å forstå knyttet til offentlig finansiering av tiltaket. Midlene kunne alternativt
vært brukt på andre investeringer, produksjon av offentlige velferdsgoder eller skattelette.
Det er dermed av spesiell interesse å analysere bruken av offentlige midler.
Formålet med den samfunnsøkonomiske analysen er å klarlegge og synliggjøre konsekvenser
av et tiltak før beslutninger fattes og før tiltaket i verksettes. Videre er den
samfunnsøkonomiske analysen en måte å rangere ulike tiltak på, i lys av sammenliknbare
alternativer.
Den samfunnsøkonomiske analysen skiller seg på et par punkter fra de øvrige analyser
som er gjort i forbindelse med vurderingene av om NTNU og HiST bør samlokaliseres
på Gløshaugen. Analysen likner en ordinær finansieringsanalyse, men vurderer om investeringen
er hensiktsmessig sett fra samfunnets side og ikke fra de direkte involverte
aktører alene. I den samfunnsøkonomiske analysen inngår alle virkninger for samfunnet
enten de kan måles i kroner og øre eller ikke. En del av de virkninger som vil bli beskrevet
i totaløkonomiprosjektet har ikke direkte relevans for den samfunnsøkonomiske
analysen. En del av virkningene vil være rene omfordelingsvirkninger, og så lenge en kan
se bort fra transaksjonskostnader etc, er ikke disse virkningene av betydning for den
samfunnsøkonomiske lønnsomheten og er derfor ikke inkludert i nytte-kostnadsanalysen
(se kap. 11.4). Noen slike omfordelingsvirkninger kan likevel beskrives der dette er
relevant.
Ringvirkninger for det lokale næringslivet av aktiviteten knyttet til en samlokalisering
er kartlagt. Dette er ringvirkninger som oppstår som følge av at aktivitetsnivået øker.
94 NTNU2020 | HIST2020 EVENTUELL SAMLOKALISERING KAP10 PROSJEKTØKONOMI NTNU2020 | HIST2020 EVENTUELL SAMLOKALISERING KAP 11 SAMFUNNSØKONOMISKE ANALYSER 95