Les hele rapporten - NTNU

Bystyret i Trondheim behandlet i oktober i fjor en omfattende sak om kunnskapsbyen
Trondheim, og vedtok at Trondheim kommune skal arbeide videre med to parallelle
prosesser. (delrapport 1.1)
Den første prosessen innebærer at rådmannen arbeider videre med mål og strategier
for utvikling av kunnskapsbyen og -regionen uavhengig av hvor NTNU og HiST ønsker å
lokalisere seg. Dette arbeidet forankres i Felles fylkesplan, og innarbeides i kommuneplanens
strategidel. Det tas sikte på en delrevisjon – med kunnskapsbyen i fokus – som
i neste omgang kan danne grunnlaget for en full revisjon av den strategiske kommuneplanen
som omfatter hele bysamfunnet og alle virksomhetsområder. Siktemålet er å ha
et utkast til kommuneplanrapport klar før sommerferien. Et bystyrevedtak kan ventes
på nyåret 2007.
Den andre prosessen bygger på bystyrets vedtak om at samlokalisering av NTNU og HiST
i Gløshaugenområdet prinsipielt ses som et viktig grep for å styrke byens posisjon som
kunnskapsby. Bystyret har enstemmig gitt rådmannen fullmakt til å arbeide videre sammen
med NTNU og HiST for å avklare grunnlaget for en eventuell samlokalisering og på
hvilken måte dette i så fall skal skje.
I Trondheim og Trøndelag utarbeides det langsiktige strategier for hvordan vi kan
videreutvikle en sterk kunnskapsby og -region. Det kommer klart til uttrykk i Felles
fylkesplan, der universitet-, høgskole- og forskningsmiljøene er sentrale for å realisere
visjonen om Kreative Trøndelag. (vedlegg på cd).
Trøndelagsrådet vedtok enstemmig 08.02.06 at bynær samlokalisering av NTNU og HiST
ses som et viktig grep for å styrke Trondheims rolle som motor i regionen og for regionens
videre vekst og utvikling. Dette skal innarbeides i det videre arbeid med felles
fylkesplans samhandlingsprogram. (delrapport 1.1)
Trondheim kommunes roller i prosjektet
Bystyret har vedtatt at Trondheim kommune skal være både pådriver og tilrettelegger for
at samlokaliseringsplanene skal kunne bli en realitet. På denne bakgrunn har kommunen
valgt å gå inn som prosjekteier sammen med NTNU, HiST og SiT – fra november 2005 og
foreløpig frem til styrevedtakene i HiST og NTNU i mai i år.
Å være prosjekteier på dette tidspunktet innebærer for Trondheim kommune at
rådmannen står sammen med NTNU, HiST og Studentsamskipnaden om utredningen som
skal danne beslutningsgrunnlaget for styrebehandling i mai.
I tillegg til å aktivt være med i prosjektets utviklingsfase, ivaretar Trondheim kommune
rollen som planmyndighet. Denne rollen vil bli enda mer fremtredende i eventuelle
seinere faser.
3 Utviklingstrender
3.1 Campusutforming
Kunnskapssamfunnet er preget av raske sosiale, kulturelle og teknologiske endringer.
Den globale konkurransen på utdanningsområdet og virkningene av Bolognaprosessene
skjerper nødvendigheten av å utvikle en særegen og attraktiv identitet. Endringer i
kompetanseprofil, forandring i rekrutteringsgrunnlaget, nye arbeidsformer og økt vekt
på nyskaping vil få konsekvenser for NTNU i fremtiden (Hestnesutvalget I 2004, vedlegg
på cd). Delrapport 3.1 viser et scenarioprosjekt for NTNU mot 2020 med utgangspunkt i
trender blant studentene, i arbeidslivet, internasjonalt og blant konkurrenter.
I diskusjoner om fremtidens universitet aktualiseres nå også effektene disse endringene
har på universitetets fysiske utforming og romlige design. Universitetets fysiske utforming
må gjenspeile og styrke mål og strategier.
Utdanningsinstitusjonene er på vei mot en ny posisjon i samfunnet gjennom å være stadig
mer utadvendte og interaktive. Fremtidens universiteter og høgskoler står overfor
særlige utfordringer når det gjelder:
• Nye måter å forske på: fremvekst av tverrfaglige kunnskapsfelt
• Nye læringsformer: ny forståelse av læringsprosesser og nye undervisningsformer,
nye kommunikasjonsformer
• Samspillet med industri og næringsliv
• Åpenhet i forhold til samfunnet
Disse forholdene gir endrede forutsetninger for campusutforming. Eksempler fra andre
steder viser, sammen med erfaringer i egne institusjoner, ulike strategier for fysisk
utforming og plassering av utdanningsinstitusjoner (Caldenby 1994, Hashimoshony og
Haina 2006, Kirkeby et. al 2003).
3.2 Universitetet og høgskolen i byen
Fokuset på såkalte triple-helix-samarbeid, mellom myndighetene, næringslivet og akademia,
blir stadig større. Tettere integrasjon med omgivelsene blir stadig viktigere for
universiteter og høgskoler. Samtidig øker bevisstheten omkring universitet og høgskole
som katalysator for lokal og regional utvikling. I dette bildet har begrepet om kunnskapsbyen
vokst frem. På samme måte som industribyen inneholder de fysiske rammer
for industrisamfunnet, vil kunnskapsbyen gjenspeile og skape de fysiske rammer for
kunnskapssamfunnet (Vedlegg Kunnskapsbyen Trondheim 2005, Hestnes II 2005, vedlegg
på cd).
Campusbegrepet definerer det fysiske området for utdanningsinstitusjonene. I kunnskapsbyen
åpnes grensene mot campus slik at fasilitetene ved universitetet i større grad
kan brukes til ulike aktiviteter. Åpning mot byen behøver ikke innebære byintegrering
eller utvisking av campusgrenser. Behovet for avgrenset identitet og åpenhet balanseres
ved å etablere sambruksarenaer mellom byen og universitetet (Hashimoshony og Haina
2006).
Barcelona har som et ledd i sin strategi for å utvikle seg som kunnskapsby startet et
byutviklingsprosjekt med mål om å skape en innovativ bydel. Høy tetthet av aktører
16 NTNU2020 | HIST2020 EVENTUELL SAMLOKALISERING KAP 2 MÅL OG STRATEGIER NTNU2020 | HIST2020 EVENTUELL SAMLOKALISERING KAP 3 UTVIKLINGSTRENDER 17