Les hele rapporten - NTNU
Les hele rapporten - NTNU
Les hele rapporten - NTNU
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
I tillegg er det i beregningene tatt med nye bygg for SiT som følge av endrede behov ved<br />
samlokalisering, og bibliotek/læringssenter.<br />
Nøkkeltall for byggekostnader og FDVUS<br />
AS Bygganalyse har med utgangspunkt i de foreliggende planer vurdert nøkkeltall (kr/<br />
kvm) for nybygg, rehabilitering og riving for de forskjellige byggkategoriene (erstatningslokaler<br />
for <strong>NTNU</strong> og HiST), bygg for SiT (studentboliger, idrettsbygg, barnehager) og<br />
bibliotek/læringssenter. Disse nøkkeltallene er lagt til grunn for beregningene.<br />
Infrastrukturkostnader<br />
Behov for infrastrukturtiltak er vurdert for de aktuelle campusalternativene, og lagt inn<br />
i regnemodellen med den andel som forutsettes belastet prosjektøkonomien, jf delrapport<br />
10.1.<br />
Fremdrift<br />
For å få et riktig bilde av totaløkonomien i prosjektet er det nødvendig å legge alle<br />
byggeaktiviteter og verdirealiseringen av Dragvolleiendommene ut i tid. På den måten<br />
kan det beregnes nåverdier av alle pengestrømmer, og det kan settes opp en resultatprognose<br />
for alle interessentene (privat partner, <strong>NTNU</strong>, HiST og SiT). Fremdriftsplanen<br />
som er lagt til grunn er beskrevet i delrapport 14.1<br />
Usikkerhet<br />
Vurdering og valg mellom ulike prosjektalternativer forutsettes basert på et underlag<br />
som omfatter relevant usikkerhet i de ulike beslutningsalternativene. Analysen av<br />
de ulike scenariers totaløkonomi er derfor basert på identifikasjon og kvantifisering<br />
av usikkerheten knyttet til alternativenes kostnader, inntekter, kontantstrømmer og<br />
nåverdier. Gjennom usikkerhetsanalysen defineres alle kostnads- og inntektselementer<br />
med et utfallsrom og en fordelingsfunksjon. Med utfallsrom menes det intervall som<br />
den enkelte størrelse forventes å bli liggende innenfor. Med fordelingsfunksjon menes<br />
med hvilken sannsynlighet den enkelte størrelse blir liggende på et gitt punkt i dette<br />
intervallet. Se nærmere om metoden i delrapport 10.1.<br />
10.3.2 Beregningsmodell<br />
Prosjektøkonomimodellen beregner verdier for alle involverte aktører på grunnlag av<br />
neddiskonterte kontantstrømmer. Resultatene vises som netto nåverdier, altså nåverdi<br />
for positive kontantstrømmer fratrukket nåverdiene for negative kontantstrømmer.<br />
Modellen regner deterministisk på sannsynlige verdier for de forskjellige inputparametrene<br />
og neddiskonterer disse med et risikofritt avkastningskrav. Med deterministisk<br />
menes det at det i utgangspunktet ikke tar hensyn til usikkerheten. Nåverdiene i grunnberegningene<br />
er således risikonøytrale. Men i en egen usikkerhetsanalyse (etter såkalte<br />
Monte Carlo-prinsipper) tas det hensyn til usikkerheten (utfallsrom med tilhørende sannsynligheter)<br />
i tallene. Ut fra dette får man en sannsynlighetsfordeling for resultatene,<br />
altså hvilken spredning av verdiene man kan få med hvilke sannsynligheter i forhold til<br />
forventet (”mest sannsynlig”) resultat. Det er disse sannsynlighetsfordelingene beslutningstaker<br />
må vurdere i forhold til sin egen holdning til risiko.<br />
Kontantstrømmene forutsettes å knytte seg til de totale investeringene i prosjektet.<br />
Derfor er det benyttet et avkastningskrav til totalkapitalen.<br />
Alle kronestørrelser i modellen er oppgitt i verdier per 1.1.2006 og det er benyttet reelle<br />
kontantstrømmer. De respektive kontantstrømmene er fordelt ut i tid i henhold til prosjektets<br />
overordnede fremdriftsplan. Det er ikke gjort vurderinger rundt skattemessige<br />
forhold, og kontantstrømmer og avkastningskrav er således beregnet før skatt.<br />
De positive og negative kontantstrømmer representerer oppgjørs- og investeringselementene<br />
i det prosjektøkonomiske bildet.<br />
Beregningene gir prosjektøkonomisk balanse i form av netto nåverdi for utbygger, <strong>NTNU</strong><br />
og HiST. For SiT beregnes sannsynlige byggekostnader som grunnlag for å estimere partnerens<br />
fordel av at disse byggene legges inn i prosjektet.<br />
Det er gjort beregninger for alle scenarier, og det er etablert en modell for hvert<br />
scenario.<br />
For nærmere beskrivelse av den totaløkonomiske beregningsmodellen vises til delrapport<br />
10.1.<br />
10.3.3 Beregningsresultater<br />
Det er i kapittel 9 redegjort for at en gjennomføring av prosjektet forutsetter en prosjektalliansemodell<br />
med en privat partner, som skal sitte med det vesentlige av risikoen,<br />
bl.a. for verdirealiseringen på Dragvoll. Å få en privat partner til gjennom videre forhandlinger<br />
å engasjere seg i prosjektet forutsetter dermed at det kan sannsynliggjøres at<br />
den private partner kan oppnå en tilfredsstillende lønnsomhet, når det er tatt hensyn<br />
til den risiko som foreligger. Hvis dette ikke kan sannsynliggjøres, og risikoen for tap for<br />
den private partner er betydelig, vil ingen privat partner være interessert i å delta, og<br />
det blir ikke mulig å gjennomføre prosjektet som forutsatt i denne <strong>rapporten</strong>.<br />
Beregningsresultatene er detaljert presentert i delrapport 10.1. Under de gitte forutsetninger<br />
viser beregningene at den private partner vil få en positiv forventet nåverdi<br />
(middelverdi) i alle de analyserte scenarier som vist i tabellene nedenfor, og det med<br />
svært liten sannsynlighet for negativt resultat, men med en betydelig oppside. Det<br />
peker klart i retning av at under de foreliggende forutsetninger vil dette være et interessant<br />
prosjekt for en privat partner å engasjere seg i.<br />
Prosjekteierne har valgt prosjektalliansemodellen bl.a fordi den gjør det mulig å overføre<br />
risikoene i prosjektet til den private partneren. Resultatene viser at partneren<br />
vil kunne innrømmes en rimelig risikopremie for dette. En foreløpig indikasjon på at<br />
markedet vurderer prosjektet som interessant er den gjennomførte prekvalifiseringskonkurransen,<br />
der prosjekteiernes holdning med hensyn til risikooverføring ble tydelig<br />
tilkjennegitt.<br />
For prosjekteierne, i denne sammenheng <strong>NTNU</strong> og HiST, er det i denne fasen også viktig<br />
å få avklart hvorvidt det foreligger et fornuftig økonomisk grunnlag å gå videre på.<br />
Det vesentlige er å sannsynliggjøre at det er mulig å komme frem til avtaler med den<br />
private partner som innebærer:<br />
• at <strong>NTNU</strong> kan få bygget sine erstatningslokaler innenfor verdien av tomter og<br />
bygninger ved Dragvoll.<br />
• at HiST tilsvarende kan få erstatningslokaler innenfor tilgjengelig midler for<br />
husleie og FDVUS.<br />
88 <strong>NTNU</strong>2020 | HIST2020 EVENTUELL SAMLOKALISERING KAP10 PROSJEKTØKONOMI <strong>NTNU</strong>2020 | HIST2020 EVENTUELL SAMLOKALISERING KAP 10 PROSJEKTØKONOMI 89