Les hele rapporten - NTNU

Foruten en konsentrasjon av utbygging rundt Dalsenget, forutsetter kommunedelplanen
at det kan skje en omfattende utbygging av hovedsakelig offentlig virksomhet innenfor
den såkalte ”Teknologibuen”, med vekstretninger nordvestover mot Marienborg, vestover
mot Dalsenget og sørover mot Sorgenfri. Dessuten viser planen et større lokalsenter
med kontor- og boligarealer ved dagens Bunnprisbutikk ved Udbyes gate.
Planen forutsatte en opprusting av Elgeseter gate til miljøgate med bedre lokal tilgjengelighet
til bebyggelsen langs gata og fotgjengerunderganger ved sykehuset og ved
Abels gate. Den viser også en ny kjøreatkomst til Gløshaugen fra Strindvegen, en avlasting
av dagens atkomst fra øst som har svært dårlig kapasitet. Gjennomgangstrafikk er
allerede fjernet fra flere boliggater, blant annet ved utbyggingen av Realfagbygget og
sykehuset. Den planlagte ombyggingen av Elgeseter gate til miljøgate er ikke blitt gjennomført
og gata er nedslitt. Kollektivfremkommeligheten i Elgeseter gate er imidlertid
styrket med sambruksfelt nordover. Gata er svært belastet med trafikk, og det er problemer
med luftkvaliteten.
8.2.2 Arealplaner for Dragvollområdet
Det er ikke vist boligarealer på Dragvoll i kommuneplanens arealdel 2001-2012. På
Dragvoll inngår utbygd område samt noe ubebygd område som byggeområde virksomhetsområder
– i hovedsak i samsvar med dagens reguleringsplaner for universitetet. Gjeldende
arealdel gir ikke grunnlag for utbygging ut over det som er angitt som byggeareal
i arealdelen, boliger tillates i utgangspunktet ikke.
Kommuneplanmeldingen “Langsiktig byvekst og jordvern”
Å omdisponere arealene på Dragvoll fra arbeidsplassintensiv virksomhet til boliger vil
være i samsvar med kommunens byutviklingsstrategi slik den er vedtatt i kommuneplanmeldingen
“Langsiktig byvekst og jordvern” (vedtatt av bystyret 26.5.2005).
Meldingen angir at NTNUs områder på Dragvoll på nordøstsiden av Estenstadvegen skal
vurderes ved revisjon av arealdelen, mens områdene sørvest for Estenstadvegen kan
vurderes for omdisponering på lang sikt. Områdene på Tesli er vist som høyt prioriterte
landbruksarealer som ikke skal omdisponeres.
En utvikling av en ny bydel ved Dragvoll blir viktig å tilpasse til en total byutvikling med
naturlig fordeling av vekst, infrastruktur og senterdannelser. Arealdelen legger videre
vekt på å ivareta og utvikle en overordnet grønnstruktur i byen, herunder å videreføre
eksisterende korridorer gjennom nye utbyggingsområder.
9 Gjennomføringsmodell
9.1. Prosjektets rammeforutsetninger
Prosjektet tar høyde for to alternativer for gjennomføring:
• Encampusalternativet: Samlokalisering av dagens virksomhet ved NTNU og HiST på
og ved Gløshaugen, med tilhørende tilpasninger av bygninger for SiTs virksomhet
for å betjene institusjonene med studentvelferdstjenester.
• Tocampusalternativet: Dragvoll opprettholdes som campus for NTNU, mens HiST
samlokaliserer sin virksomhet på og ved Gløshaugen. Tilpasninger for SiT
forutsettes tilsvarende behovet dette alternativet gir.
I begge alternativene forutsettes nytt/nye bibliotek/læringssenter. Alternativene er
nærmere beskrevet i kapittel 7.
Det er ingen offentlig finansiering for erstatningslokalene som behøves for at NTNU skal
kunne flytte sin virksomhet ved Dragvoll til Gløshaugen, eller eventuelt utvikle Dragvoll
som campus. Det samme gjelder for HiSTs behov for erstatningslokaler ved samlokalisering.
Finansiering for disse lokalene må derfor baseres på følgende:
• NTNU: Verdien av universitetsanlegget på Dragvoll, dvs. eksisterende bygnings-
masse og tomter som forutsettes lagt ut for boligbygging. I tillegg kommer
eventuelt besparelser innen Forvaltning, drift, vedlikehold, utvikling og service
(FDVUS) som følge av arealreduksjoner og mer rasjonell drift ved samlokalisering.
• HiST: Leier sine lokaler i dag, og vil kunne leie nye lokaler innenfor den
økonomiske ramme som dagens husleie og FDVUS kostnader gir, forutsatt at det
oppnås arealbesparelser ved samlokalisering.
For nytt bibliotek/læringssenter og nye bygninger for SiT forutsettes ekstern
finansiering.
Prosjektets rammeforutsetninger er nærmere beskrevet under kapittel 10.
9.2 Prosjektallianse
Med de gitte rammeforutsetninger kan ikke prosjektet gjennomføres innenfor en tradisjonell
kunde-leverandørmodell, fordi verken NTNU eller HiST kan gjøre opp for entreprenørytelsene
etter hvert som de leveres. Det vil derfor måtte forutsettes en form
for partnerskapsbasert gjennomføring (offentlig og privat samarbeid). Slike gjennomføringsmodeller
har vunnet sterkt innpass internasjonalt de senere år, som beskrevet
under kapittel 9.2.1.
Det er en forutsetning at NTNU skal eie sine nye bygg etter innflytting, og at bygging
kan skje uavhengig av tempoet i verdirealisering ved Dragvoll. NTNU må derfor forutsette
en integrert gjennomføringsmodell, som innebærer at en privat partner velges ut
for gjennomføring av både verdirealisering og bygging. Partneren forutsettes å sørge
for mellomfinansiering og for å ta risikoen knyttet til verdirealisering. Dette gir NTNU
76 NTNU2020 | HIST2020 EVENTUELL SAMLOKALISERING KAP 8 POLITISKE RAMMEBETINGELSER NTNU2020 | HIST2020 EVENTUELL SAMLOKALISERING KAP 9 GJENNOMFØRINGSMODELL 77