07.03.2013 Views

Les hele rapporten - NTNU

Les hele rapporten - NTNU

Les hele rapporten - NTNU

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Bygningene på campus varierer også i stil og utforming. De første bygningene; Hovedbygget,<br />

Gamle elektro, Gamle Kjemi og Varmekraftlabratoriet (1920-1945) ble oppført<br />

etter det opprinnelige idealet for geometriske former. Resultatet var et åpent område<br />

med tydelig etablerte uterom og gangveier. Utbyggingen som foregikk rundt midten<br />

av forrige århundre (1945-1970) fokuserte først og fremst på å skape funksjonelle rom<br />

for utdannings- og forskningsaktivitet. Inngangspartier og uteområder ble dermed beskjedne.<br />

Etter 1970 har oppmerksomheten i stor grad vært rettet mot etablering av<br />

gatelignende miljøer innendørs, ofte på bekostning av utendørsrommene. Realiseringen<br />

av sentralbyggene tettet det opprinnelige parkanlegget i sentralaksen. Øvrige utendørsarenaer<br />

på campus er i dag gågata langs vestsiden av sentralbyggene og Amfiet.<br />

Utbyggingene har også flyttet tyngdepunktet på campus sørover. Denne forskyvningen<br />

ble forsterket med Realfagsbygget i 2000. Plenen bak hovedbygget er ikke lenger i<br />

hjertet av campus.<br />

Dagens trafikkmønster på Gløshaugen kan oppleves som uoversiktlig. I tillegg representerer<br />

Høgskoleringen en barriere som på en uheldig måte splitter bygningsmassen.<br />

Det er få og dårlig merkede gjesteparkeringer. Øvrige parkeringsplasser ligger spredt<br />

og beslaglegger arealer som med fordel kunne vært benyttet som arenaer for sosialt<br />

samvær og rekreasjon. Gående og syklende har i de senere år vært prioritert når det<br />

gjelder fremkommelighet på campus. Disse forbindelsene er også noe utydelige, og kan<br />

med fordel utvikles videre i fremtiden.<br />

Gløshaugen campus er soneinndelt ved at ulike fag og fagområder har tilhørighet i egne<br />

bygg. I tillegg finnes bygg for forskningssentre. Fordelingen mellom forskning, undervisning<br />

og arbeidsplasser for ansatte og studenter varierer fra bygg til bygg. Kafèer og<br />

spisesteder ligger spredt i ulike bygg. Lokaler for linjeforeninger og andre studentorganisasjoner<br />

finnes spredt på campus i tilknytning til ulike fagmiljøer. Tilbud som bokhandel,<br />

kiosk, postkontor og reisebyrå ligger sentralt plassert på gatenivå i sentralbyggene,<br />

samtidig ligger Hovedbiblioteket lite sentralt i nordenden av campus. Både Gløshaugen<br />

idrettssenter og Studentersamfundet ligger i randsonen av campus mot byen.<br />

Høgskoleparken<br />

De første bygningene dannet<br />

rammen rundt den firkantede<br />

plassen som var sentrum på<br />

campus<br />

Bygninger fra midten av 1900<br />

tallet er repetitive og bidrar i<br />

liten grad til å skape attraktive<br />

utendørsrom<br />

Realfagbygget er det nyeste<br />

bygget på Gløshaugen.<br />

Ferdigstilt 2000<br />

Innendørsgater og<br />

vrimlearealer i Elektrobygget.<br />

Innendørsgater i Elektro‑ og<br />

Sentralbygget<br />

28 <strong>NTNU</strong>2020 | HIST2020 EVENTUELL SAMLOKALISERING KAP 4 BY- OG CAMPUSANALYSE <strong>NTNU</strong>2020 | HIST2020 EVENTUELL SAMLOKALISERING KAP 4 BY- OG CAMPUSANALYSE 29

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!