Les hele rapporten - NTNU

8. Ta vare på og styrke de fysiske, historiske og kulturelle kvalitetene ved Trondheim.
9. Planlegge og utvikle energiøkonomiske, miljøvennlige bygninger og infrastruktur
med lang levetid som kan realiseres innenfor prosjektets økonomiske rammer.
10. Forbedre transportmuligheter og tilgjengelighet til NTNU, HiST og SINTEF og
mellom disse.
Analyse av arealbruk
og arealbehov
38 NTNU2020 | HIST2020 EVENTUELL SAMLOKALISERING KAP 5 PLANLEGGINGSKRITERIER NTNU2020 | HIST2020 EVENTUELL SAMLOKALISERING KAP 6 AREALANALYSE 39
6
Dette kapittelet inneholder en analyse av arealbruk og arealbehov ved NTNU og HiST.
Formålet er å gi en bedre forståelse av hvordan areal brukes i dag, for deretter å
vurdere arealbehov ved valg av ulike campusløsninger.
Utfordringen med en slik analyse er at det er vanskelig å finne sammenlignbare utdanningsinstitusjoner
internasjonalt. Det beste sammenligningsgrunnlaget som er funnet,
er en arealdatabase fra Society of College and University Planning (SCUP). Denne databasen
inneholder arealdata fra 150 utdanningsinstitusjoner i USA og gir dermed et godt
statistisk grunnlag for sammenligning. SCUP data er kategorisert etter ulike utdanningsnivåer,
og på hvorvidt data kommer fra en privat eller en offentlig institusjon. Analysen
er drøftet i avsnitt 6.2.3 og noen resultater er sammenlignet med utvalgte norske og
nordiske utdanningsinstitusjoner.
6.1 Grunnlagsdata
NTNU har etablert en database hvor alle bygninger eid av NTNU er dokumentert. Denne
databasen, basert på datasystemet Lydia, inneholder informasjon som lokalisering, bygningsnavn,
bygningsnummer, etasje, bruker (enhet, fakultet eller annen bruker), romtype
og areal.
Data fra Lydiadatabasen ble overført til planleggingsfirmaet Sasaki i USA, og lagt inn
i deres dataverktøy SpacePlan. I dette verktøyet kan data kobles til grafisk fremstilling
av bygninger og studiesteder. Dette muliggjør detaljerte studier av romplaner og
arealbruk. I overføringen av data til SpacePlan ble Lydiakoder for romtyper oversatt
til tilsvarende koder i den amerikanske standarden fra Higher Education General Information
Survey (HEGIS). Dette ble gjort for å gi grunnlag for sammenligning og senere
utvikling av arealmodeller. Teknisk avdeling ved NTNU har kontrollert overføringen for
å sikre at det var samsvar i oversetting av koder.
Arealer som benyttes av både NTNU og SINTEF er i Lydia markert med en prosentmessig
fordeling av bruk. Kun NTNUs andel er tatt med i sammenligningen som følger. Dette er
imidlertid areal som begge institusjoner har full nytte av. Laboratorieareal er dermed
her betydelig lavere enn det som er reelt for fagmiljøene som deler areal med SINTEF.
Videre er sammenligningen begrenset til arealer på og ved Gløshaugen og Dragvoll.
NTNUs arealer på Øya, Tyholt, Brattøra m.fl. er ikke medregnet og dette gir en usikkerhet
i analysen. SiTs fristasjonsarealer og idrettsenter er inkludert, men arealer som er
benyttet av andre enn NTNU er trukket ut.
Siden det ikke finnes en tilsvarende database som dokumenterer arealbruk for HiST, er
det tatt utgangspunkt i romprogram utarbeidet av SINTEF i egen rapport (delrapport
6.1). Dette er lagt til grunn for videre analyser. For HiST er det laget to romprogram
med noe ulik arealutnyttelse, HiST-I og HiST-II.
6.1.1 Dagens arealfordeling
Fra de bearbeidede arealdata ble det utarbeidet en oversikt over dagens arealfordeling
for NTNU og planlagt arealfordeling for HiST. HiST har i dag uhensiktsmessige lokaler og
sammenlikningen av planlagt HiST areal er derfor mer relevant enn dagens arealfordeling
i utredningen om eventuell samlokalisering av de to institusjonene.