Les hele rapporten - NTNU

noe næringsformål (butikk, kontor). Dette er lagt til grunn ved beregningene. Det er
benyttet ulike beregningsprinsipp ut fra forutsatt bruk, noe som gir en realistisk verdivurdering
også for de bygningsmessige anleggene.
En nærmere beskrivelse av forutsetninger og metode for verdiberegningen samt
detaljert verdioversikt er beskrevet i delrapport 10.1
Resultatene kan oppsummeres som følger:
Eksisterende bygninger: 76.800 kvm verdi kr 431,7 mill
Tomteområder Dragvoll: 449.820 kvm verdi kr 1.780,1 mill
Tomteområde Øvre Jakobsli: 41.670 kvm verdi kr 160,0 mill
Ekstraordinære pælingskostnader: kr 90,0 mill
Totalverdi kr 2.281,8 mill
Ut over normale infrastrukturkostnader og ekstraordinære pælingskostnader som det
er tatt hensyn til i verdivurderingen av tomtene, forutsettes prosjektet å ta ytterligere
infrastrukturkostnader som beskrevet i kapittel 10.3.1.
Dette er verdier pr. 01.01.06. og gir innput til den prosjektøkonomiske analysen som er
beskrevet i neste punkt. Boligutbyggingen forventes å foregå over en periode på 15-20
år. Verdirealiseringen er derfor tidsmessig lagt ut i tid i henhold til fremdriftsplanen i
kapittel 14. Den kontantstrøm som dette gir, er neddiskontert til en nåverdi på
ca. kr. 1,7 mrd.
10.2.2.2 Tocampusalternativet
Tocampusalternativet består av to varianter der Dragvoll beholdes som universitetsområde,
som beskrevet i kapittel 7.4:
• Scenario 1a
• Scenario 1b
For HiST sin del innebærer scenario 1 a i tocampusalternativet ingen forskjell i forhold til
encampusalternativene. For NTNU forutsettes det kun bygd læringssenter ved Gløshaugen
og Dragvoll som er finansiert med statlige midler. I dette alternativet er det altså
ikke forutsatt verdirealisering på Dragvoll.
Scenario 1b forutsetter at NTNU utvikler Dragvoll som universitetsområde frem mot
2020. Dette innebærer at det blir etablert et bibliotek/læringssenter på 19.000 kvm og
at den underdekning på 9 378 kvm som virksomhetskartlegging i denne utredningen har
avdekket, blir kompensert. Finansieringen av denne utbyggingen forutsettes å være en
kombinasjon av statlige midler og inntekter fra salg av tomter på Dragvoll til boligutbygging.
Dette betyr at en utbygging kan komme tidligere enn forutsatt i de statlige
budsjettene, i form av forskuttering fra NTNUs side.
I tillegg forutsettes det i dette fremtidsbildet at det settes av arealer til ytterligere vekst
for NTNU, for randsonevirksomhet og service til universitet og boligene på Dragvoll.
Denne utviklingen er i dag ikke planlagt. Dette forhold skiller, ved siden av boligbyg-
gingen, scenario 1b fra 1a. Scenario 1a omfatter kun den planlagte utviklingen frem
mot 2020.
For NTNU på Gløshaugen innebærer dette scenariet at det blir bygd et læringssenter på
6.000 kvm før 2020, at Innovation Village etableres og at en prøver å legge til rette for
vekst i randsonevirksomheten. Hvor mye midler en vil ha til de to sistnevnte aktivitetene
vil være avhengig av verdien på tomtene en selger på Dragvoll.
Med hensyn til oppgjørselementer er følgende lagt til grunn for NTNU:
• 1a: ingen verdirealisering ved Dragvoll og offentlig finansiering av bibliotek/
læringssenter
• 1b: salg av eiendom tilsvarende 2.000 boliger for nye universitetslokaler og
forskuttering av bibliotek/læringssenter og eventuelle andre tiltak.
10.2.3 HiSTs oppgjørspotensiale
HiST budsjetterer med ca. kr 125 mill. for husleie og FDVUS i 2006. HiST har, og vil få,
ytterligere aktiviteter som er lokalisert på Øya, og som faller utenfor dette prosjektet.
Korrigert for dette blir oppgjørspotensialet for den delen av ny bygningsmasse som
inngår i prosjektet kr 112 mill. pr år i alle campusalternativene.
Dette tallet er brukt som målestokk i beregningene. Det må imidlertid tilføyes at dette
er et svært stramt kriterium, da dagens situasjon for HiST ikke kan sies å representere
det reelle alternativ til eventuelle løsninger innen rammen av dette prosjektet. De
sannsynlige alternativ vil enten være en eller annen form for samlokalisering i tråd
med tidligere fattet vedtak, eller en fortsettelse med nåværende lokaliseringsstruktur,
hvilket vil innebære at hovedtyngden av leiekontraktene må reforhandles i ca. 2010,
trolig til høyere kostnadsnivå enn i dag.
Det er gjort beregninger for fire scenarier og det er etablert en modell for hvert
scenario.
For nærmere beskrivelse av den totaløkonomiske beregningsmodellen vises til delrapport
10.
10.3 Evaluering av kostnader for ulike scenarier
10.3.1 Beregningsgrunnlag
Kostnadsanalysen er nærmere beskrevet i delrapport 10.1 , og er gjennomført for campusalternativene
1a, 2a, 2b og 2c. Økonomien i alternativ 1b er drøftet på grunnlag av
beregningene i de øvrige alternativene.
Arealforutsetninger
Dimensjonering av erstatningslokaler for NTNU og HiST ved samlokalisering er drøftet
i kapittel 6. Det er for alle scenarier tatt utgangspunkt i beregning basert på antall
studenter på NTNU og HiST og ikke gjort noen omregning for å beregne fulltidsekvivalenter
(det vil si omregning til 60 studiepoeng per år per student) noe som ville gitt et
redusert arealbehov. Arealbehovet er benyttet for å dimensjonere bygg i de aktuelle
campusalternativene i kapittel 7. Dette grunnlaget viser arealbehovet per tomt/område
for hvert alternativ for NTNU og HiST. Arealbehovet dekkes ved nybygg og eventuelt ved
rehabilitering av eksisterende bygg på de aktuelle tomtene. Detaljerte arealoversikter
fremgår av delrapport 10.
86 NTNU2020 | HIST2020 EVENTUELL SAMLOKALISERING KAP10 PROSJEKTØKONOMI NTNU2020 | HIST2020 EVENTUELL SAMLOKALISERING KAP 10 PROSJEKTØKONOMI 87