Les hele rapporten - NTNU

Disse ringvirkningene påvirker ikke den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av prosjektet,
men kan være viktig for kommunen og andre regionale aktører som er opptatt av
de næringsøkonomiske virkningene og ønsker å planlegge i forhold til de forventede
virkningene av en eventuell samlokalisering på kort og lang sikt.
11.3 Ringvirkningsanalyse
I figuren nedenfor viser vi hovedelementer i en generalisert ringvirkningsanalyse. Hendelsen
som er årsaken til ringvirkninger er vist i midten, som et ”hovedtiltak”, hvor det
ventes endringer. Dette kan for eksempel ta utgangspunkt i en stor produksjonsvirksomhet
eller en mer generalisert næringsgruppe bestående av uspesifiserte virksomheter.
Endringen i hovedtiltaket kan være en økt eller redusert aktivitet over en spesifisert
tidsperiode.
Endringer i hovedtiltaket kan påvirke virksomheter som ligger ”oppstrøms” og som leverer
varer og tjenester til hovedtiltak. Det er rimelig å forvente at disse virksomhetene
får en annen etterspørsel enn tidligere, som en konsekvens av endringen i hovedtiltaket.
Endringer i hovedtiltaket kan også påvirke virksomheter som ligger ”nedstrøms”
og som nyter av varer eller tjenester som leveres fra hovedtiltaket. For eksempel, økt
produksjon i hovedtiltaket kan resultere i større tilgang til produksjonsfaktorer i nedstrømsvirksomheter,
noe som kan føre til større aktivitet også hos dem. Hvis vi betrakter
ringvirkningene i en begrenset region – dvs. at vi ser bort fra effekter for virksomheter
i en annen region som kan få endringer – kaller vi dette en regional ringvirkningsanalyse.
For NTNU 2020 /HiST 2020 har vi sett nærmere på virkninger i Trøndelagsregionen,
bestående av både Nord- og Sør Trøndelag.
Oppstrøms:
Leveranser av
varer og tjenester
fra andre
virksomheter
i regionen
Modell for å estimere økonomiske ringvirkninger av endringer i en
virksomhet, med hjelp av data for strømmer av varer og tjenester
➞
Hovedtiltak
Figur.11.1: Strukturen i en regional ringvirkningsanalyse
➞
PANDA-modellen er utviklet og brukt i flere
sammenhenger for slike regionale ringvirkningsanalyser
Nedstrøms:
Leveranser av
varer og
tjenester fra
hovedtiltak
til andre
virksomheter
PANDA-modellen er et regionalt analyse- og planverktøy som er utviklet og vedlikeholdt
av SINTEF for staten og fylkeskommunene. En viktig del av PANDA-modellen er
en kryssløpsmatrise, som beskriver leveranserater mellom næringsgrupper i en region
som bruker selv kan definere. Data for kryssløspsmatrisen er etablert på grunnlag av
fylkesfordelt nasjonalregnskap, leverandørundersøkelser og sysselsettingsstatistikk. Det
er særlig denne delen av PANDA-modellen som vi bruker i forbindelse med regionale
ringvirkningsanalyser.
Ved hjelp av PANDA-modellen kan vi estimere viktige regionale ringvirkninger ved omlokalisering
/ utbygging av høyere utdanningsinstitusjoner i Trondheim. PANDA-modellen
brukes ved først å etablere en basisprognose, og deretter å estimere utviklingen
med endringer i hovedtiltaket. Differansen mellom basis og endringsberegningene viser
størrelser, retninger og næringssektorer for ringvirkninger, ut fra gjennomsnittlige
statistiske forhold for regionen. PANDA-modellberegninger gir direkte resultater som
beskriver virkninger for oppstrømsnæringer, og kan kalibreres eksogent for å illustrere
virkninger for nedstrømsnæringer. Resultatene står i forhold til kvaliteten av inngangsdata,
dvs. både et realistisk basisalternativ og dokumenterte endringsalternativer.
Det er også viktig å presisere at regionale ringvirkninger ikke måler den samfunnsøkonomiske
lønnsomheten av et tiltak, men kan være et viktig supplement til en slik analyse,
jf teksten ovenfor.
Ringvirkningsanalysen baserer seg på studenttallutviklingen og forventet sysselsetting
i anleggene knyttet til de ulike alternativene. Studenttallutviklingen er et resultat av
demografiske endringer og NTNU sin attraktivitet i studentmarkedet. Forventet sysselsetting
er et resultat av investeringenes størrelse.
96 NTNU2020 | HIST2020 EVENTUELL SAMLOKALISERING KAP 11 SAMFUNNSØKONOMISKE ANALYSER NTNU2020 | HIST2020 EVENTUELL SAMLOKALISERING KAP 11 SAMFUNNSØKONOMISKE ANALYSER 97