Niklas Bauge Vibeke Dalberg Ranveig Flåten Solveig Elgsaas ...

4 KAPITTEL 1. SAMMENDRAG
gjøre begge deler ved å selge dyrt til de som er villig til å betale dyrt, og
i tillegg selge billig til alle andre. Det er flere måter å få til dette. Enten
kan man gi hver kunde en personlig pris, man kan lage ulike versjoner
i ulike prisklasser, eller man kan gi ulik pris til ulike kundegrupper. Personlig
prising er mulig hvis produktet er spesialbestilt, men også ellers.
Amazon.com registrerer hva du kjøper, og kan øyeblikkelig gi deg tilbud
på varer de mener du er i målgruppen for. En vanlig form for gruppeprising
er studentrabatt. Produsenten er villig til å gi billigere varer til
grupper som ikke er kjøpesterke, fordi disse ellers ikke ville kjøpt varen.
1.3 Lage ulike versjoner av informasjonsvarer
Man kan lære mye om hva kundene er interessert i og hva de er villige
til å betale ved å tilby dem ulike versjoner med ulik pris og kvalitet, og
se hvilken de velger. Den billige versjonen er ikke nødvendigvis billigere
i produksjon, den er kanskje dyrere. Men siden enhetsprisen er så liten
likevel, spiller det ingen rolle.
Hvis den billige versjonen trekker til seg kunder som kunne kjøpt den
dyre versjonen, må man redusere prisen på den dyre versjonen eller
kvaliteten på den billige. “Put wait states in your program to slow it
down.” (s.69)
Det er flere måter å lage ulike versjoner av et produkt. Man kan skille
på kvalitet ved hjelp av ulike begrensninger, man kan gjøre den dyre
versjonen lettere tilgjengelig, eller man kan benytte forsinkelse ved å gi
ut en dyr versjon først og en billigversjon senere.
Den billige versjonen kan godt være gratis. Hensikten med å tilby salgsvarer
gratis, er at gratisversjonen skal fungere som reklame for salgsversjonen.
Man må bare finne grensen for hva som er reklame (og stimulerer
til salg), og hva stjeler kunder fra salget.
Hvor mange versjoner?
Hvor mange versjoner man bør velge er avhengig av både produktet og
kundene. Det er vanlig å velge to versjoner: en standard og en profesjonell.
Forfatterne av boken mener imidlertid det smarteste oftest er å velge
tre, hvor det tredje valget er en superversjon med svært liten målgruppe.
Grunnen til dette er at mennesker gjerne vil slippe å velge ytterpunkter,
og er tilbøyelige til å ta det midterste valget, som da egentlig tilsvarer en
profesjonell versjon.