Niklas Bauge Vibeke Dalberg Ranveig Flåten Solveig Elgsaas ...

More documents

Recommendations

Info

$G:\MISQ\2006\September 2006\Gregor.wpd - IfI$

6 KAPITTEL 1. SAMMENDRAG istedenfor ha tillatt visning, og derved få etablert et gjentakelsesbehov, og potensielt økt salg. Barberblader og -høvler er komplementære produkter. Som produsent er det viktig å kunne se slike komplementærer. Forlaget Elsevier har lagt innholdsfortegnelsen til sine Journals på Internett, slik at potensielle kunder selv kan finne og bestille aktuelle artikler, dvs. produktet. Historikk I middelalderen forekom en mer primitiv form for rettighetsbeskyttelse: professorene foreleste i mørklagte rom, slik at studentene ikke skulle kunne notere! Jo billigere det har blitt å publisere, jo mer publiseres. Det er mer penger i publiseringsindustrien i dag, enn noen gang tidligere. Utleie av romaner i England (1800-tallet) bidro til at bøker ble tilgjengelige og at lesekunsten bredte seg i befolkningen. Siden flere lærte seg å lese, økte etterspørselen av produktet. Tilsvarende bidro utleie av videospillere og -bånd, til økt etterspørsel etter produktene. Filmstudioene motsatte seg filmutleie, men erfarte etterhvert at mange så mye mer film. Dette igjen åpnet etterhvert for salg av filmer, der Disney var først ute. Det er altså viktig å kunne maksimere verdien av ditt åndsverk, ikke å beskytte dette av prinsipp. Hvis du gir fra deg litt av rettighetene ved salg eller utleie, så er dette en kostnad “til inntekts ervervelse”. Valg av vilkår og betingelser Ofte vil liberale vilkår og betingelser øke produktverdien, ved at du kan ta høyere priser, og øke etterspørselen. Samtidig kan det medføre økt konkurranse fra tilsvarende produkter: utleiemarked og evt. gjenkjøpsmarked, vil tilby ditt produkt, men til lavere kostnad. Utfordringen ved håndtering av rettigheter ligger i en balansegang mellom hvilke vilkår og betingelser som maksimerer verdien på ditt produkt, uten at du mister kontroll og skaper for mye konkurranse. 1.5 Lock-in i et nettverksmarked Kapittel fem tar for seg strategier for å hanskes med switching costs, altså kostnader knyttet til det å bytte teknologi. Når kostnadene ved å bytte fra en teknologi til en annen er kritiske, kan dette føre til lock-in, altså at man blir låst til å fortsette anvendelsen av en bestemt teknologi. Lock-in er ofte noe negativt for kunden, fordi de blir låst til en teknologi, mens for leverandøren kan lock-in være noe å strebe etter, slik at det blir deres teknologi kunden blir låst fast i.
1.5. LOCK-IN I ET NETTVERKSMARKED 7 For å forstå og ta hånd om lock-in effektivt, er det viktig å se på hva som utgjør den virkelige switching cost. Switching costs måler utbredelsen av en kundes lock-in i forhold til en gitt leverandør. Som leverandør vil du vurdere dine egne kunders, og konkurrentenes kunders, switching cost. Dette fordi switching cost vil være utslagsgivende på hvilke strategier en har for å beholde sine egne kunder og samtidig tilegne seg konkurrentenes kunder. To viktige formler i forhold til dette er: Total switching costs = Kundens kostnader + Kostnadene til den nye leverandøren. Profitt fra nåværende kunde for leverandør = Total switching costs + Fordeler på bakgrunn av kvalitet eller kostnader Klassifisering av ulike typer lock-in 1. Kontraktmessige forpliktelser: Graden av lock-in avhenger av kontrakten: En requirements kontrakt gjør at kunden binder seg til å handle kun fra den spesifikke selger i en viss tid. I en minimum ordre-størrelse forpliktelse lover kjøperen å handle en viss mengde varer hos denne selgeren. 2. Durable purchases: Dette er den vanligste typen av lock-in: Man gjør som kunde først en stor investering i et produkt, for så å senere måtte kjøpe tilleggsprodukter som går sammen med dette. Den økonomiske levetiden til et slikt utstyr er en kritisk faktor, og switching costs faller gjerne over tid fordi verdien av utstyret synker. Derfor begrenser gjerne lock-in seg selv. En rask teknologisk utvikling reduserer hardware lock-in. Ved punktet av minimal lock-in er leverandøren på det mest sårbare når det gjelder å bli skiftet ut. Teknologisk lock-in er ikke det samme som leverandør lock-in. Dersom det finnes flere leverandører av den samme teknologien man er låst i, vil det si at man kan unngå lock-in på leverandørnivå. 3. Merke-spesifikk trening: Merke-spesifikk trening går ut på at det blir lagt ned mye tid og krefter i opplæring i et spesifikt merke. Med en slik merke-spesifikk opplæring, øker switching costs over tid. 4. Informasjon og databaser: Noe som kan gi lock-in, er produkter som lagrer og håndterer informasjon, samt selve informasjonen eller databasen. Ved bytte til et nytt system må man se på hvordan informasjonen som er lagret i det gamle systemet skal kunne overføres, samt om man vil miste informasjon. I
Page 1: Universitetet i Oslo Institutt for
Page 5 and 6: Innhold 1 Sammendrag 1 1.1 Informas
Page 7 and 8: Kapittel 1 Sammendrag Innledning De
Page 9 and 10: 1.2. BESTEMME PRIS PÅ INFORMASJONS
Page 11: 1.4. HÅNDTERING AV RETTIGHETER TIL
Page 15 and 16: 1.6. HÅNDTERING AV LOCK-IN 9 til
Page 17 and 18: 1.7. NETTVERK OG POSITIV FEEDBACK 1
Page 19 and 20: 1.8. SAMARBEID OG KOMPATIBILITET 13
Page 21 and 22: 1.10. MYNDIGHETER OG LOVER 15 Phill
Page 23 and 24: Kapittel 2 Analyse 2.1 Innledning I
Page 25 and 26: 2.2. STANDARDISERINGSPROSESSER 19 2
Page 27 and 28: 2.2. STANDARDISERINGSPROSESSER 21 h
Page 29 and 30: 2.3. STANDARDISERING, KOMPATIBILITE
Page 31 and 32: 2.4. LOCK-IN 25 fraenteknologitilen
Page 33 and 34: 2.5. NETTVERKSEFFEKTER 27 Informati
Page 35 and 36: 2.5. NETTVERKSEFFEKTER 29 å betrak
Page 37 and 38: 2.6. AVSLUTNING 31 pleier å drifte
Page 39 and 40: Vedlegg A Information Rules versus
Page 41 and 42: Bibliografi Bangemann, M. et al. Eu

Niklas Bauge Vibeke Dalberg Ranveig Flåten Solveig Elgsaas ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?