Niklas Bauge Vibeke Dalberg Ranveig Flåten Solveig Elgsaas ...

More documents

Recommendations

Info

$G:\MISQ\2006\September 2006\Gregor.wpd - IfI$

20 KAPITTEL 2. ANALYSE • internettmodell: en samarbeidende plattform for konkurranse • telekommunikasjonsmodell: fra nasjonal styring til åpen konkurranse Disse modellene kan representere prosesser frem mot ulike typer standarder. OSI, som består av nasjonale standardiseringsbyråer, kan være eksempel på telekommunikasjonsmodellen. Beslutningene om hva som skal bli gjeldende internasjonal standard søkes ved bredest mulig konsensus. Kompromissløsninger kan kreve mange forhandlingsrunder, derfor kan det ta flere år før en internasjonal standard vedtas. Organiseringen av videre utvikling av internett har endret seg, fra opprinnelig et forskningsprosjekt til mer formelt standardiseringsorgan. Utkast og forslag til standard-protokoll kan foreligge i flere år før det får status som standard. Applikasjonsmodellen kan representeres ved ad hoc-komitéer. Dette kan være større aktører innen samme teknologiområde som samarbeider om en felles standard, for derved å sikre kompatibilitet mellom sine produkter. I alle disse modellene inngår forhandlinger, allianser og ikke minst, konkurranse. Shapiro & Varian (1999) gir råd og tips til markedsaktørene vedrørende standardisering. De påpeker nødvendigheten av å være synlig i standardiseringsarbeidet for derved å beskytte egne interesser. Bygging av allianser med andre aktører i markedet anses også som viktig. Videre må den enkelte fortsette utviklingen av eget produkt, ikke sette seg ned for å vente på komitéenes resultat. Da kan “løpet være kjørt”, med tanke på egne markedsandeler. Deltakelse i konsortier, eller komitéer, kan også gi innsikt i konkurrenters planer og visjoner. Videre kan en aktør søke å forhindre at en konkurrents produkt inngår i standarden, da dette vil gi konkurrenten en veldig fordel i markedet. Ved å få innbakt eget produkt som del av en standard, øker etterspørselen, og over tid vil dette kunne utkonkurrere andre aktører med samme type produkt. Shapiro & Varian (1999) påpeker også at generelle leverandører synes å ønske inkompatibilitet, slik at egne produkter foretrekkes, mens spesialistleverandører profitterer på mix-and-match av delkomponenter som kan settes sammen på grunn av grensesnitt-standarder (ibid., s 233). Videre påpeker de at ved detaljert standardisering blir det mindre variasjon innen f.eks. funksjonalitet ved de enkelte produktene, fordi dette er innbakt i standarden. Forfatterne (ibid.) påpeker også en mulig økt priskrig ved detaljert standardisering. Nettopp fordi det er liten variasjon mellom mange av produktene, så kan prisen være utslagsgivende for en del konsumenter. Derved kan kanskje produsentens markedsandel bare
2.2. STANDARDISERINGSPROSESSER 21 holdes ved å prise produktet lavt, noe som på sikt kan påføre produsenten store tap. Dette kan kanskje forklare enkelte produsenters mulige motstand mot standarder. Et produkt kan også etablere seg som standard, fordi det er så utbredt. “Alle” bruker produktet, følgelig blir denne teknologien en de factostandard (Hanseth & Monteiro 1998). Produsenter innen samme teknologiområde vil kunne tilpasse sine produkter, slik at disse er kompatible med markedsleder. Dette skal sikre salg av egne produkter, og bidrar samtidig til ytterligere etablering av teknologien som standard. Vi ser utviklingen av applikasjonen StarOffice som gjør det mulig å lese og skrive MS Office-filer på Unix, som et eksempel på utvidelse av eget produkt for å tilpasse seg markedsleder, i dette tilfellet Microsoft-produkter. Standardiseringsprosessen kan medføre at en mindre god teknisk løsning har “vunnet”, fremfor en bedre teknisk løsning. Dagens tastatur har fremdeles QWERTY-oppsettet, til tross for at dette er uhensiktsmessig, både utfra at vi ikke behøver å ta hensyn til den gamle skrivemaskinens “bokstavarmer” (David 1985), og bokstavenes plassering. Produkter med et annet oppsett har ikke lykkes på markedet, fordi QWERTY er så godt innarbeidet. Endring av en installert base av teknologi og rutiner er veldig vanskelig. Tilsvarende vil standarder som etableres i dag, kunne blokkere for annen og bedre teknologi som utvikles i morgen. Hanseth (2000) viser hvordan man med dagens teknologi kan koble kabel- TV og telefoni. Hver av de to nettverkene blir utvidet fordi gateways muliggjør kobling mellom disse tilsynelatende helt forskjellige teknologiene. Dette illustreres også ved likeretteren mellom likestrøm og vekselstrøm, som beskrives i (David & J.Bunn 1988). Ved å standardisere grensesnittet, oppnås fleksibilitet i en infrastruktur. Anvendelse av “blackboxing” ved modularisering, gjør at man bare behøver å ta hensyn til grensesnittet. Eventuelle endringer i “black-box”-en påvirker ikke den øvrige infrastrukturen. Dette viser altså hvordan grensesnittstandarder kan bidra til utvidelse av infrastrukturen. 2.2.2 Strategi og kontroll Shapiro & Varian (1999) gir strategier for ledelsen i organisasjoner, altså “top-down”-strategier. Det samme gjør Weill og Broadbent (1998). Disse kan sies å representere tradisjonelle ledelsesstyrte metoder. Ciborra & Hanseth (2000) beskriver dette som den industrielle visjonen der toppen av pyramiden planlegger og styrer den store infrastrukturen i bunnen av pyramiden. Forfatterne (ibid.) ser istedenfor utviklingen
Page 1: Universitetet i Oslo Institutt for
Page 5 and 6: Innhold 1 Sammendrag 1 1.1 Informas
Page 7 and 8: Kapittel 1 Sammendrag Innledning De
Page 9 and 10: 1.2. BESTEMME PRIS PÅ INFORMASJONS
Page 11 and 12: 1.4. HÅNDTERING AV RETTIGHETER TIL
Page 13 and 14: 1.5. LOCK-IN I ET NETTVERKSMARKED 7
Page 15 and 16: 1.6. HÅNDTERING AV LOCK-IN 9 til
Page 17 and 18: 1.7. NETTVERK OG POSITIV FEEDBACK 1
Page 19 and 20: 1.8. SAMARBEID OG KOMPATIBILITET 13
Page 21 and 22: 1.10. MYNDIGHETER OG LOVER 15 Phill
Page 23 and 24: Kapittel 2 Analyse 2.1 Innledning I
Page 25: 2.2. STANDARDISERINGSPROSESSER 19 2
Page 29 and 30: 2.3. STANDARDISERING, KOMPATIBILITE
Page 31 and 32: 2.4. LOCK-IN 25 fraenteknologitilen
Page 33 and 34: 2.5. NETTVERKSEFFEKTER 27 Informati
Page 35 and 36: 2.5. NETTVERKSEFFEKTER 29 å betrak
Page 37 and 38: 2.6. AVSLUTNING 31 pleier å drifte
Page 39 and 40: Vedlegg A Information Rules versus
Page 41 and 42: Bibliografi Bangemann, M. et al. Eu

Niklas Bauge Vibeke Dalberg Ranveig Flåten Solveig Elgsaas ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?