Niklas Bauge Vibeke Dalberg Ranveig Flåten Solveig Elgsaas ...

More documents

Recommendations

Info

$G:\MISQ\2006\September 2006\Gregor.wpd - IfI$

24 KAPITTEL 2. ANALYSE 2.3.3 Hva er sammenhengene mellom fleksibilitet, kompatibilitet og standardisering? Hanseth & Monteiro (1998) sier at standardisering og fleksibilitet er motsetninger, men de er begge nødvendige. Standardisering er både en forutsetning for fleksibilitet, og krever også fleksibilitet. Derfor får man et spenningsforhold mellom disse. Det er likevel mulig å kombinere standardisering og fleksibilitet, ved at man har heterogene noder over en felles, standardisert protokoll (ibid.). Internett har en slik struktur. Når det gjelder sammenhengen mellom kompatibilitet og fleksibilitet, er Hanseth & Monteiro (1998) og Shapiro & Varian (1999) enige i at kompatibilitet gir fleksibilitet, og at mangel på kompatibilitet kan gi lock-in. Lock-in må her kunne ses som mangel på fleksibilitet. Shapiro & Varian (1999) mener lock-in kan være bra for leverandøren, fordi det hjelper til å holde på kunder, men at det samtidig kan holde nye kunder unna. Forfatternes (ibid.) råd til kundene er å søke fleksible løsninger, for å unngå å bli locked-in. Igjen ser vi at bøkene ikke er uenige i begrepene, men at de har forskjellige innfallsvinkler. Shapiro & Varian (1999) mener standarder reduserer kundenes risiko for inkompatibilitet, og derfor bedrer aksepten for ny teknologi. Den økte priskrigen som kan komme med standardisering er gunstig for kundene, men mindre gunstig for produsentene (ibid.). Standardiseringen fører også til at produsentene ikke så lett kan differensiere produktet sitt. Kompatibilitet (og dermed fleksibilitet) gir økt bruksverdi (ibid.). Dette kan igjen føre til at en de facto-standard gror fram. Hanseth & Monteiro (1998) og Shapiro & Varian (1999) har altså grunnleggende ulike perspektiver. Forskjellen synes å være at Hanseth & Monteiro (1998) skriver om hva som ville være det beste for fellesskapet, nemlig å støtte en best mulig infrastruktur, mens Shapiro & Varian (1999), som behandler strategier for enkeltparter, ikke ser det som enkeltpartenes ansvar å ivareta fellesinteresser. 2.4 Lock-in Denne delen vil ta for seg strategiene til Shapiro & Varian (1999) i forhold til lock-in, både for leverandører og kunder. Vi vil blant annet se på hvordan disse forholder seg til informasjonsinfrastrukturen sin installerte base. Information Rules (Shapiro & Varian 1999) presenterer fenomenet lockin som det som skjer når kunden opplever at kostnadene ved å skifte
2.4. LOCK-IN 25 fraenteknologitilenannen(switching costs) blir uoverkommelig. Det å være locked-in, betyr følgelig at man er fastlåst i en situasjon. Lockin kan oppstå både på systemnivå og/eller leverandørnivå (Shapiro & Varian 1999), så vi ser dette som at det kan både eksistere teknologisk og økonomisk lock-in. Hanseth (2000) definerer lock-in i betydningen av at når det først eksisterer en ledende teknologi (eks. Microsoft Windows), er det svært vanskelig, om ikke umulig, å få en konkurrerende teknologi inn i markedet. Lock-in oppstår også når brukerne investerer stort i en spesiell teknologi (ibid.). En installert base er det som allerede eksisterer, og som i stor grad vil påvirke hvordan ny teknologi vil designes. I en infrastruktur, er den installerte basen de allerede eksisterende elementene (Hanseth & Monteiro 1998). Fenomenet lock-in kan sees på som en delmengde av det som kalles installert base i pensumlitteraturen. Lock-in, slik det er brukt av Shapiro & Varian (1999), er relatert til infrastrukturer som sees på lokalt i en organisasjon. Et informasjonssystem er en delmengde av en informasjonsinfrastruktur (en node i nettverket) og forfatterne (ibid.) ser på lock-in i forhold til et informasjonssystem, altså et enkeltsystem som deres kunder bruker. Men som Hanseth (2000) fremhever, vil det bli enda større utfordringer når infrastruktureren skal gå over flere organisasjoner. Shapiro & Varian (1999) sin vinkling på å takle et informasjonssystems installerte base baserer seg ikke fullt på den mer vidtfavnende installerte base som en informasjonsinfrastruktur har. En infrastruktur blir utviklet gjennom å utvide og forbedre den allerede installerte basen, den blir aldri utviklet fra bunn av (Hanseth & Monteiro 1998). Utviklingen til den installerte base er i tillegg irreversibel (ibid.), så når den først er endret, kan den ikke endres tilbake (eks. det er umulig å “ikke-oppfinne” atombomben). Forfatterne av boken (Shapiro & Varian 1999) tar for seg ulike typer lockin sett i lys av et ønske om høyest mulig fortjeneste til de involverte. Det at en kunde eller selger er locked-in på kontraktsnivå, teknologinivå, kunnskapsnivå eller lagringsnivå, er deler av pensumets installerte base men ikke hele. Lock-in betyr ar man er innelåst i en økonomisk eller teknologisk situasjon i forhold til en leverandør, og dersom kunden ønsker å komme ut av denne situasjonen mener boken at dette vil medføre at en må slippe hele den installerte base og begynne på nytt. Dette er noe kraftig kost da vi vet at en større omskiftning alltid vil være påvirket av det som var der fra før av, og f.eks. menneskers ønske for det nye systemet vil være sterkt påvirket av det tidlgere systemet. Det vil også være grunn til å tro at den tidligere installerte basen ikke er så lett å fjerne, men at en fasing over i annet system/teknologi er mulig. Hanseth & Monteiro (1998) sier at ingenting bygges fra bunn av; man må alltid ta
Page 1: Universitetet i Oslo Institutt for
Page 5 and 6: Innhold 1 Sammendrag 1 1.1 Informas
Page 7 and 8: Kapittel 1 Sammendrag Innledning De
Page 9 and 10: 1.2. BESTEMME PRIS PÅ INFORMASJONS
Page 11 and 12: 1.4. HÅNDTERING AV RETTIGHETER TIL
Page 13 and 14: 1.5. LOCK-IN I ET NETTVERKSMARKED 7
Page 15 and 16: 1.6. HÅNDTERING AV LOCK-IN 9 til
Page 17 and 18: 1.7. NETTVERK OG POSITIV FEEDBACK 1
Page 19 and 20: 1.8. SAMARBEID OG KOMPATIBILITET 13
Page 21 and 22: 1.10. MYNDIGHETER OG LOVER 15 Phill
Page 23 and 24: Kapittel 2 Analyse 2.1 Innledning I
Page 25 and 26: 2.2. STANDARDISERINGSPROSESSER 19 2
Page 27 and 28: 2.2. STANDARDISERINGSPROSESSER 21 h
Page 29: 2.3. STANDARDISERING, KOMPATIBILITE
Page 33 and 34: 2.5. NETTVERKSEFFEKTER 27 Informati
Page 35 and 36: 2.5. NETTVERKSEFFEKTER 29 å betrak
Page 37 and 38: 2.6. AVSLUTNING 31 pleier å drifte
Page 39 and 40: Vedlegg A Information Rules versus
Page 41 and 42: Bibliografi Bangemann, M. et al. Eu

Niklas Bauge Vibeke Dalberg Ranveig Flåten Solveig Elgsaas ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?