Niklas Bauge Vibeke Dalberg Ranveig Flåten Solveig Elgsaas ...

More documents

Recommendations

Info

$G:\MISQ\2006\September 2006\Gregor.wpd - IfI$

22 KAPITTEL 2. ANALYSE som en skjør prosess der mange aktører og ressurser influerer hverandre for å etablere en ny sosio-teknisk ordning. I dette ivaretas også drifting, det vil si at infrastrukturer driver bort fra den planlagte hensikten, uten direkte inflytelse fra noen. Empiri viser at intensjonene med strategien som ble lagt for implementering av informasjonsteknologi i ulike organisasjoner, ikke ble oppfylt (Ciborra et al. 2000, del 2). Ved slike planer og strategier søker ledelsen i organisasjonene å kontrollere alle stegene underveis i prosessen. Nettopp fordi det er stor grad av kompleksitet, der mange faktorer er involvert, så reduseres også kontrollmulighetene. Side-effekter, ikke-forventede resultater både vedrørende teknologi og organisasjon, den installerte base av teknologi, holdninger, rutiner osv. som allerede eksisterer i organisasjonen, er alle aktører som inngår i en endringsprosess. Disse medvirker til økt uforutsigbarhet, og følgelig mindre kontroll. Dette kan synes som et paradoks fordi mange organisasjoner søker rasjonalitet og kontroll. De ønsker å bli effektive ved integrasjon med partnere, leverandører og kunder. Organisasjonene ønsker altså å være moderne og globale. Hanseth & Braa (2000) henviser til Ulrich Beck og Anthony Giddens når de beskriver konsekvensene av slik modernitet og globalisering som risk society. Det medfører økt kunnskap, økt uforutsigbarhet og mindre kontroll. Side-effekter og selv-forsterkende prosesser kan bidra til at teknologi blir en mer uavhengig aktør, der denne “styrer” den videre utviklingen. En infrastruktur kan altså sees som en institusjon som drifter, og innehar egne innbakte (embedded) egenskaper. Den kan oppfattes som en suksessrik allianse mellom ikke-tekniske og tekniske komponenter. Anvendelse av tradisjonelle top-down-strategier blir følgelig for enkelt ved utvikling av en slik infrastruktur. 2.3 Standardisering, kompatibilitet og fleksibilitet Dette underkapitlet diskuterer åpenhet, fleksibilitet og kompatibilitet, eller mangel på dette, som følger av standardisering. 2.3.1 Åpenhet og fleksibilitet I Hanseth & Monteiro (1998) er åpenhet definert som vi har gjengitt i innledningen (avsnitt 2.1.1). Åpenhet er fremholdt som et av kjennetegnene på en informasjonsinfrastruktur. Denne åpenheten medfører et behov for fleksibilitet (ibid., s 75), og er samtidig en forutsetning for fleksibilitet.
2.3. STANDARDISERING, KOMPATIBILITET OG FLEKSIBILITET 23 Fleksibilitet kan anta flere former. Hanseth & Monteiro (1998) behandler fleksibilitet blant annet i form av uavhengighet i forhold til leverandører, iformavmuligheter til å revurdere krav, iformavskalerbarhet og i form av fleksibilitet i bruksmønster. Viktigheten av uavhengighet begrunnes med at informasjonsinfrastrukturen har et ubegrenset antall interessenter (stakeholders). Den bør derfor være minst mulig avhengig av både spesielle leverandører, plattformer, operativsystemer, hardware-arkitekturer, applikasjoner og programmeringsspråk (Hanseth & Monteiro 1998, s 72). Dette er et omfattende krav, og meget vanskelig å leve opp til. Muligheten til å revurdere krav er det som gjør infrastrukturen evolving, altså at den har mulighet til å utvikle seg (ibid., s 75). Fleksibilitet i bruk er det som gjør infrastrukturen enabling. Når det gjelder skalerbarhet trekker Hanseth & Monteiro (ibid.) fram Internett som et godt eksempel. Internett har vist seg både å være særdeles skalerbart, og tilpasningsdyktig, med tanke på de enorme forandringene det har gjennomgått (ibid.). Shapiro & Varian (1999) har et litt annet perspektiv enn Hanseth & Monteiro. De vurderer fleksibilitet mot lønnsomhet, og diskuterer strategier for kunder og leverandører angående hvor fleksibel det lønner seg å være i ulike situasjoner. Konklusjonene på hva fleksibilitet er, og hva det krever og medfører er ikke så ulik i de to bøkene. Det som skiller, er perspektivet. Mens Hanseth & Monteiro (1998) ser fleksibilitet som en forutsetning for en infrastruktur, kan Shapiro & Varian (1999) anbefale å ikke være fleksibel hvis det lønner seg økonomisk for den parten det gjelder. 2.3.2 Kompatibilitet I følge Hanseth & Monteiro (1998) forutsetter infrastrukturer kompatibilitet fordi de er åpne, felles, muliggjørende og heterogene. Åpenhet uten kompatibilitet, felles uten kompatibilitet, muliggjørende uten kompatibilitet eller heterogen uten kompatibilitet, er umulig. I Information Rules av Shapiro & Varian (1999) er økonomisk lønnsomhet målestokken for vurderering av kompatibilitet og inkompatibilitet. Hvis det lønner seg å lage et inkompatibelt produkt, så rådes man til å gjøre det. Eksempler på slike strategier har vi gjengitt i sammendraget av Information Rules, se avsnitt 1.8 på side 12. I henhold til pensumlitteraturen er dermed disse strategiene med på å motvirke en informasjonsinfrastruktur.
Page 1: Universitetet i Oslo Institutt for
Page 5 and 6: Innhold 1 Sammendrag 1 1.1 Informas
Page 7 and 8: Kapittel 1 Sammendrag Innledning De
Page 9 and 10: 1.2. BESTEMME PRIS PÅ INFORMASJONS
Page 11 and 12: 1.4. HÅNDTERING AV RETTIGHETER TIL
Page 13 and 14: 1.5. LOCK-IN I ET NETTVERKSMARKED 7
Page 15 and 16: 1.6. HÅNDTERING AV LOCK-IN 9 til
Page 17 and 18: 1.7. NETTVERK OG POSITIV FEEDBACK 1
Page 19 and 20: 1.8. SAMARBEID OG KOMPATIBILITET 13
Page 21 and 22: 1.10. MYNDIGHETER OG LOVER 15 Phill
Page 23 and 24: Kapittel 2 Analyse 2.1 Innledning I
Page 25 and 26: 2.2. STANDARDISERINGSPROSESSER 19 2
Page 27: 2.2. STANDARDISERINGSPROSESSER 21 h
Page 31 and 32: 2.4. LOCK-IN 25 fraenteknologitilen
Page 33 and 34: 2.5. NETTVERKSEFFEKTER 27 Informati
Page 35 and 36: 2.5. NETTVERKSEFFEKTER 29 å betrak
Page 37 and 38: 2.6. AVSLUTNING 31 pleier å drifte
Page 39 and 40: Vedlegg A Information Rules versus
Page 41 and 42: Bibliografi Bangemann, M. et al. Eu

Niklas Bauge Vibeke Dalberg Ranveig Flåten Solveig Elgsaas ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?