HISTORIENE OM NORSKEN, SVENSKEN OG DANSKEN Stefan ...

lim”-metoder. 42 Seks år senere påpekte Jarl Gallén at kritikken mot preget av klare sjanger-
trekk hos Erikslegenden spesielt, og all hagiografisk litteratur generelt, var noe urettferdig da
dette fenomenet ikke bare gjaldt helgenlegender, men også andre typer middelalderkilder som
pavelige buller og sagatekster. 43 I dag har man til dels gått bort fra den tidligere ultrakritiske
innstilling til St. Eriks lidelseshistorie, men slått fast at den sier mer om helgenen St. Erik enn
den historiske personen Erik Jedvardsson og hendelsene som fant sted i hans regjeringstid.
Weibullenes oppfatning av helgenlegendenes manglende kildeverdi var lenge ene-
rådende i det danske forskningsmiljøet. Først etter 1970 ble situasjonen igjen et tema for
debatt. Ut fra sitt syn på middelaldersamfunnet som delt mellom den rike eliten og den jevne
befolkningen rettet Nils Skuym-Nielsen i 1971 skarp kritikk mot Weibull-tesens deling av
samfunnet i det hvite og det sorte parti, og kalte det en ”anakronisme”. 44 Carsten Breengaards
avhandling Muren om Israels hus. Regnum og Sacerdotium i Danmark 1050 til 1170 er viktig
fordi den representerte en diskreditering av Lauritz Weibulls syn på den middelalderske
religiøse litteraturens kildeverdi. Nedtoningen av betydningen av striden mellom herskermakt
og kirke for hendelsene i Danmark i perioden var også viktig. Med Breengaards bakgrunn
som teolog er det ikke overraskende at dette ble mottatt med en viss skepsis blant en del
historikere. Hans initiativ har uansett skapt muligheter for debatt om hagiografiens kildeverdi.
I norsk historieforskning har ikke debatten rundt helgenlegendenes kildeverdi fått like
mye oppmerksomhet som i nabolandene. Hovedkilden til kunnskapen om St. Olav har alltid
vært de norske og islandske sagaene. Som vi har sett har deres kildeverdi også blitt debattert,
og mange av disse slutningene gjelder også for St. Olavs lidelseshistorie. Passio Olavi har
likevel funnet sin plass i historieforskningen. Oppmerksomheten har først og fremst vært av
kildeteknisk art, rettet mot dens eventuelle forbindelse med andre norske og islandske kilder.
Forholdet mellom de mange versjonene som må ha eksistert av legenden har vært gjenstand
for intens forskning. Sjelden har man lagt vekt på å vurdere verdien av St. Olavs lidelses-
historie som historisk kilde. Dette skyldes trolig at tilgangen på andre narrative kilder har vært
god. Et eksempel på slik kildeteknisk behandling finnes i artikkelsamlingen Olavslegenden og
den latinske historieskrivning i 1100-tallets Norge fra år 2000.
Det er fristende å se graden av debatt rundt de tre landenes viktigste narrative kilder i
de historiske forskningsmiljøene som resultat av hva man har vært mest opptatt av. På grunn
42 Westman 1954: 48
43 Gallén 1960: 5
44 Skuym-Nielsen 1971: 19
11