HISTORIENE OM NORSKEN, SVENSKEN OG DANSKEN Stefan ...

epresentert ved brødrene Weibull. 49 Mangelen på nye skandinaviske forskningsarbeider som
tar opp helgenkult tydeliggjøres av at Ellen Jørgensens Helgendyrkelse i Danmark fra 1909
fremdeles anses som det danske standardverk på feltet. 50 Situasjonen er lignende i norsk
forskning, der Ludvig Daaes Norges helgener fra 1879 og til en viss grad også Sigrid Undsets
Norske helgener fra 1937 fremdeles brukes i dag. Daae påpekte det slående faktum at de
første helgenene som ble dyrket i Norge var kongelige og ikke geistlige, og så dette som et
uttrykk for kongemaktens sentrale posisjon i religionsskiftet i Norge. 51 En generell oversikt
over svensk helgenkult er ikke tilgjengelig. En rolle lignende den Helgendyrkelse i Danmark
fremdeles innehar i Danmark kan til en viss grad tildeles Else Mundals artikkel Helgenkult og
norske helgener fra 1995, som tar opp norske helgener som ble dyrket i middelalderens
Norge, og plasserer dem i forskjellige kategorier. I motsetning til Jørgensen tar Mundal ikke
opp dyrkingen av utenlandske helgener innenfor sitt lands grenser. Jan Schumachers Helgener
fra vest er ett av ytterst få norske verk som beveger seg inn på temaet utenlandske helgener,
men ut over en kort innledende drøfting av helgenlegendenes natur består boken hovedsakelig
av oversettelser av fire helgenvitaer fra de britiske øyer og Orknøyene.
De tre skandinaviske helgenkongene og deres kult har fått relativt stor oppmerksomhet
i forhold til den generelt labre interessen for helgenkult. St. Olav er utførlig omtalt i to nyere
verk; Olav den Hellige av Lars Roar Langslet skrevet til tusenårsjubileet for Olavs
sannsynlige fødselsår 995 og Olav. Konge og helgen. Myte og symbol med Johs. Bruce som
redaktør fra 1980. Begge tar for seg ulike sider ved den norske helgenkongen og hans kult.
Helgonet i Nidaros, redigert av Lars Rumar og utgitt i 1997 til Trondheims tusenårsjubileum,
er ett av få resultater av samarbeid på tvers av landegrensene innenfor forskning på
helgenkonger. Her tar en rekke forfattere for seg ulike aspekter ved Sankt Olav over en serie
artikler. Artikkel-samlingen Erik den Helige redigert av Bengt Thordemann fra 1954 regnes
som standardverket om St. Erik. Den tar for seg egenskaper ved den historiske personen Erik
Jedvardsson og helgenkongen St. Erik. Knuds-bogen, redigert av Tore Nyberg og utgitt i
forbindelse med 900-åsjubileet for kong Knuts død i 1986, inntar en tilsvarende rolle som
verkene nevnt ovenfor; den tar for seg ulike egenskaper ved Knuts virke som konge, hans kult
49 Bagge 1996: 47, Christensen 2000: 9
50 Christensen 2000: 9
51 Daae 1879: 170
13