HISTORIENE OM NORSKEN, SVENSKEN OG DANSKEN Stefan ...

vil man kunne komme opp med ulike svar. Slik kan den ”kontrastorienterte” måten å drive
historisk forskning på bidra til å finne individualiteten og noen av de unike særtrekkene ved
ulike historiske fenomener. 70 Dette er analogt med avhandlingens mål: å sammenligne de tre
skandinaviske helgenkongenes lidelseshistorier og deres applikasjon for å oppnå større
kunnskap om utviklingen i hvert av de tre landene, og peke ut hver periodes unike kvaliteter.
Det er imidlertid enkelte hensyn som må tas. Knut Ågotnes har påpekt at fordelen med
komparasjon, ”der likheter forsvinner mot en (grå) bakgrunn og der forskjeller står fram i
bildet”, 71 samtidig kan føre til at forskjeller som er ubetydelige i følge én forskers syn, men
kanskje ikke i en annens, også forsvinner fra arbeidets resultat. 72 For å oppnå en meningsfylt
sammenligning av kildene og deres historiske kontekst er det nødvendig at studieobjektene er
kommensurable størrelser, dvs. at de er enheter som kan sammenlignes. 73 Dette er relativt
uproblematisk, siden St. Olav, St. Knut og St. Erik alle hører hjemme i gruppen av konger
hvis innflytelse først nådde sitt potensial ved at de ble erklært hellige etter sin død. En slik
kategorisering tilsier at de etter døden delte enkelte sentrale egenskaper. Kildene til kongenes
lidelseshistorier hører til i samme litterære sjanger, hagiografien. Når det gjelder konteksten er
bildet mer komplisert, men formodentlig ikke et hinder for komparasjon. Riktignok dør de tre
kongene, og deres kulter etableres og styrkes, til ulike tider og ved ulike punkter i de
respektive landenes utvikling. Likevel hører de tre utvalgte periodene i grove trekk til den
samme middelalderkulturen, der kirke- og statsorganisasjonen var i utvikling samtidig som
samarbeidet dem imellom antok nye former, blant annet gjennom helgenkongekulten.
Selv om man i prinsippet kan sammenligne hva som helst, er det ikke all komparasjon
som kan gjennomføres med samme grad av suksess. Det er langt fra sikkert at resultatene man
oppnår blir like interessante om fenomenene man sammenligner ikke ” tilhører samme logiske
klasse, samme ’begrensete regelmessighet’ ”. 74 Studieobjektene man arbeider med må kunne
settes inn i et felles logisk system, de må la seg identifisere som en viss type. 75 Et eksempel på
dette er at det ville være vanskeligere å sammenligne etableringen av de skandinaviske
helgenkongekultene, enn lidelseshistorienes kontekst. Grunnen til dette er at St. Olavs kult
vokste fram i et samfunn der et religionsskifte fremdeles foregikk, der kristendommen ikke
var i nærheten av å være integrert i samfunnet. Utbredelsen av Olavskulten antok en tilnærmet
70 Kjeldstadli 1999: 264
71 Ågotnes 1989: 7
72 Ågotnes 1989: 7
73 Kjeldstadli 1988: 440, Kjeldstadli 1999: 267
74 Kjeldstadli 1999: 268
75 Kjeldstadli 1988: 440
19