HISTORIENE OM NORSKEN, SVENSKEN OG DANSKEN Stefan ...

Passio er den eneste av kildene som forteller noe om kongens barndom. Dette var det
andre av ni kapitler som svarer til de ni lectiones som hørte til gudstjenesten som ble avholdt
på St. Knuts festdag. 70 De to andre kildene starter sin fortelling med en voksen konge. Passio
Olavi og Vita avslutter beretningen om kongens liv og levnet med hans martyrium og
dateringen av dette. Forfatteren av Vita beretter også om to mirakler som hendte i sammen-
heng med kongens fall. I Passio Olavi er to lignende mirakler inkludert i mirakeldelen. I
Passio beskrives kongens martyrium derimot i det sjuende av ni kapitler. Ut over det Passio
Olavi og Vita forteller om sine konger, tar forfatteren av Passio også med naturkatastrofene
som fulgte kongens død, utviklingen av kongens helliget, elevasjonen av hans legeme og de
miraklene og følgene denne hendelsen fikk for hans bror Olav. Med andre ord inneholder
Passio en elevatio-del, i tillegg til vita-delen og passio-delen som både St. Olavs og St. Eriks
lidelseshistorier også inneholder, og som omhandler henholdsvis kongens liv og martyrium.
Fortellerteknikken som benyttes i Passio, Passio Olavi og Vita er ganske lik og har en
refererende stil. Til forskjell fra dette preges Ælnoths Krønike av en bred og malende retorisk
stil. Forfatteren benytter seg av svært mange eksempler og sitater fra bibelen og flerfoldige
antikke tekster. 71 Selv om slike sitater og bibelsteder også brukes i de tre grunntekstene, er
denne bruken langt mer utstrakt og omfattende hos Ælnoth. Hans verk overgår langt på vei de
andre kildene i omfang, stil og bruk av eksterne litterære kilder. Likevel konsentrerer han seg
om færre konkrete hendelser enn den kortere Passio, eller St. Olavs eller St. Eriks lidelses-
historier for den saks skyld. Ælnoths Krønike er på andre måter også en annen type tekst, i
tillegg til sine legendariske trekk har kilden også klare krønikeaktige trekk. 72 Til tross for at
Ælnoth tar for seg cirka 60 år av Danmarks historie, opptar hendelsene i 1086 store deler av
verket, og hele 32 av totalt 36 kapitler tar for seg kong Knuts seks år på tronen.
Religionshistorikeren Preben Meulengracht Sørensen har tatt nærmere for seg
utformingen av Ælnoths krønike, og det svært selektive utvalg som forfatteren gjør med tanke
på hva han tar med i teksten. Til tross for kildens omfang, og at Ælnoth trolig har hatt tilgang
til flest kilder av alle forfatterne avhandlingen tar for seg, finnes det flere deler i disse verkene
som han ikke har tatt med, for eksempel omtalen av Knuts barndom i Passio. Ælnoth må også
ha hatt tilgang til muntlig tradisjon om St. Knut gjennom sitt virke i Odense. Det som tas med
i verket er ifølge Sørensen nøye utvalgt av Ælnoth for å vise hvordan den guddommelige plan
70 Albrechtsen 1986: 22
71 Gad 1961: 156
72 Christensen 2000: 13
45