HISTORIENE OM NORSKEN, SVENSKEN OG DANSKEN Stefan ...

Rouen. Etter å ha tatt til seg kristendommen og bestemt seg for å leve etter Guds lover, skal
Olav ha innsett at hans egen omvendelse bare var ett steg på veien og at han også burde hjelpe
andre til troen. Dette arbeidet betalte seg, og flere og flere, selv tidligere fiender av kongen,
skal ha blitt døpt. Olav viste omsorg for svake og fattige. Gjennom sitt levesett oppfordret han
andre til å leve et hellig liv. Ifølge forfatteren stiftet kongen rettferdige lover som fastsatte de
geistliges rettigheter og den respekten folket skulle vise dem. Etter å ha søkt tilflukt for
overmakten i Russland, kom Olav tilbake til landet. Kongens fiender samlet seg mot ham, og
ifølge forfatteren var noen motivert av ondskap mens andre var hungrige etter Knut den
mektiges gull. Før Olav fikk samlet seg en skikkelig hær ble han møtt av sine motstandere.
Selv om han ifølge forfatteren var en fredens mann, samlet han sine folk og gikk til strid. I
kampen falt kongen for fiendens spyd, drept av sine motstandere angivelig fordi han kjempet
for å verne om kristendommen. Slik fikk martyren sin lønn, og steg opp til himmelen.
I andre del av Passio Olavi presenteres 49 mirakler. For en nærmere gjennomgang av
miraklene og en sammenligning med andre mirakelsamlinger, se kapittel 3.4.
3.2.4 Theodoricus Monachus og Historia Norvegiae
Historien om de gamle norske kongene kommer inn på Olav Haraldsson i kapittel 13 der de
ulike teoriene vedrørende hvor og når Olav ble døpt diskuteres. Etter Olav Tryggvasons død
vendes fokus mot Olavs reise tilbake til Norge etter å ha hjulpet kong Ethelred av England,
der han overvant sine fiender og ble konge over hele landet. Theodoricus forteller om Olavs
innsats for å kristne landet, bygge nye kirker, øke støtten til de som allerede eksisterte, og
vedta lover som fremdeles holdes i hevd i forfatterens samtid. Med kongens martyrium som
bevis hevdes det at Olavs eneste mål med å styre over folket var å føre dem til det evige liv.
Knut skal ha skapt ufred i landet gjennom bestikkelser, og da han kom seilende med en
kjempehær måtte Olav søke tilflukt i Russland. Etter anklager mot Knut for å ha gitt etter for
sitt begjær og ikke vist måtehold, fortelles det at Olav etter en drøm forstod at tiden var inne
for å vende tilbake til Norge. På vei gjennom Sverige samlet han menn til en hær, men mange
av dem som ville sloss ved hans side var hedninger og når de ikke ville ta dåpen, avviste Olav
dem. I Viken ventet store fiendestyrker, så Olav gikk mot Nidaros og tilbød sine motstandere
fred og tilgivelse. Motstanderne forkastet dette forslaget, og i en ny drøm fikk Olav vite at han
snart skulle dø. Han ga ordre om å gi almisser fra egen kasse til dem som måtte falle mot ham
i slaget. Theodoricus vil ikke spekulere i hvem som drepte Olav, og hvor mange sår han fikk,
men fokuserer på at hans allierte kjempet videre etter kongens fall og hindret fiendene i å ta
41