HISTORIENE OM NORSKEN, SVENSKEN OG DANSKEN Stefan ...

stadium i utviklingen av St. Eriks lidelseshistorie enn standardlegenden Vita, 45 men denne
teorien har ikke blitt ført videre av andre. Få forskere mener det er mulig å bestemme det
opprinnelige årstallet for utformingen av kilden nøyaktig. Den gjengse oppfatningen blant
forskerne er begrenset til å fastslå at den endelige nedtegnelsen skjedde mot slutten av andre
halvdel av 1200-tallet, og man har ikke, som Lönnroth, forsøkt å skille de to versjonene av
lidelseshistorien fra hverandre. 46 En uttømmende analyse av Vita har til dags dato ikke blitt
gjennomført, 47 og debatten om kildens alder har som regel vært forskningens hovedfokus.
Knut B. Westman har forsøkt å datere utformingen av St. Eriks lidelseshistorie mer
nøyaktig, og koblet Vita til Israel Erlandsson, et medlem av den uppsaliensiske geistligheten,
og senere biskop av Västerås (1311-1329), som samlet inn og komponerte en del av St. Eriks
mirakler. 48 Ifølge Westman utformet Erlandsson Vita som del av arbeidet med Eriksofficiet,
gudstjenesteordningen for St. Eriks dag, og han antyder at dette kan ha skjedd i 1277. 49 Som
Westman ser Kjell Kumlien Israel Erlandsson som ”Erikslegendens välkända upptecknare”. 50
I nyere publikasjoner er man ikke like opptatt av å navngi Vitas forfatter, men man holder fast
ved Israel Erlandssons rolle som forfatter av deler av mirakelsamlingen. Rollen som forfatter
av helgenkongens lidelseshistorie og mirakler minner om posisjonen som ofte ble tildelt
erkebiskop Øystein med hensyn til St. Olav. Den har imidlertid ikke hatt samme
gjennomslagskraft i svensk forskning, som Øysteins posisjon tidligere hadde i den norske.
Mens Westmans datering av kildens opphav ikke faller utenfor andre halvdel av 1200-
tallet, har andre forskere kommet med mer radikale forslag. Einar Carlsson hevdet at Vita ble
skrevet i samband med skrinleggingen av Erik mot slutten av 1100-tallet. 51 Hovedargu-mentet
er at skrinleggelsen og feiringen av den nye helgenens dag krevde en ferdig utarbeidet
liturgisk tekst, siden nettopp den var grunnlaget for feiringen. 52 I forbindelse med sin teori om
Vitas forfatter og datering hevdet Westman at Israel Erlandsson hadde basert seg på en tapt
eldre kilde som ”behandlat Eriks liv, skrinlägging och underverk”. 53 Ut fra dette resonne-
mentet har man hevdet eksistensen av en tekst lik den Erlandsson skal ha basert seg på, og
dermed kunnet flytte utformingen av Vita nesten hundre år tilbake i tid. At en liturgisk feiring
45
Lönnroth 1959: 272
46
Ahnlund 1954: 109, Schmid 1954 b): 167, Gallén 1960: 3, Lindkvist 2003 b): 232
47
Tore Nyberg, personlig kommunikasjon 30. august 2004.
48
Lundén 1960: 53-54, 83
49
Westman 1954: 46, 83
50
Kumlien 1966: 35
51
Gallén 1960: 3
52
Lundén 1983: 300, Tore Nyberg, personlig kommunikasjon 30. august 2004.
53 Westman 1954: 46
37