HISTORIENE OM NORSKEN, SVENSKEN OG DANSKEN Stefan ...

kloster. Passio, som tar utgangspunkt i de to tavleinnskriftene, er skrevet til bruk ved messer
og gudstjenester til helgenkongens ære. Det har vært vanlig å regne forfatteren for å være en
nylig ankommet engelsk geistlig ved kirken i Odense. 8 Dette er lite sannsynlig når vi vet at
forfatteren i overgangen til det tolvte århundre hadde oppholdt seg i Odense i en årrekke. 9
Fullt utviklet ble ikke tradisjonen rundt St. Knuts lidelseshistorie før en gang i
perioden 1104 til 1124, da et nytt verk om St. Knuts martyrium, 10 Gesta Sweonmagni regis et
filiorum eius et passio gloriosissimi Canuti regis et martyris, 11 ble utformet, også det i
Odense. Verket er bevart i to håndskrifter fra 1200-tallet og ett fra 1602. 12 Som tittelen sier
handler dette verket ikke eksklusivt om Knut Svensson, men fortellingen om helgenkongens
liv og martyrium opptar store deler av teksten. 13 Forfatteren er den engelske geistlige Ælnoth
(opprinnelig Ailnoth) som enten var benediktinermunk eller prest fra Kent, men som uansett
var en vel ansett person i det kirkelige miljøet. 14 Med de brede kunnskapene som krøniken
demonstrerer, og våre kunnskaper om vanlige prester på denne tiden, er det mest sannsynlig at
Ælnoth var munk. Curt Weibull har påvist at dette verket bygger på Passio, 15 men forfatteren
har også gjort nytte av andre skriftlige og muntlige kilder. Til forskjell fra Passio utarbeidet
Ælnoth sitt verk etter at Knuts levninger hadde blitt tatt opp fra steinsarkofagen, svøpt i silke,
overført til et flott skrin på alteret i den nybygde steinkirken, og kongen hadde blitt kanonisert
av paven. 16 Kilden omtales som regel med tittelen Ælnoths krønike. 17
I motsetning til hva tilfellet er for St. Olav og St. Erik finnes ingen samtidig mirakel-
samling bevart i de danske kildene. Det nærmeste er de bevarte delene av et dikt av en munk
ved navn Arnfast som sannsynligvis stammer fra 1200-tallet. 18 På grunn av kildens tilhørighet
utenfor den definerte perioden vil den ikke kunne brukes til å si noe om lidelseshistorienes
politiske og religiøse kontekst på samme måte som de andre mirakelsamlingene.
8
Albrechtsen 1986: 22
9
Christensen 2000: 26
10
Meulengracht Sørensen 1986: 53. Det nøyaktige tidsrom for Ælnoths nedtegnelse er usikkert, og flere forslag
har vært foreslått, blant annet mellom 1110 og 1117 (Meulengracht Sørensen 1986: 53), mellom 1111 og 1117
(Skovgaard-Petersen 2003 a): 170) og 1122 (Albrechtsen 1986: 22 og Christensen 2000: 32).
11
Kong Svend Magnus’ og hans Sønners Bedrifter og Kong Knud den Helliges Lidelseshistorie.
12
KLNM: VIII: sp. 597
13
32 av 36 kapitler handler om forhold ved Knuts liv og martyrium.
14
Skovgaard-Petersen 2003 a): 170-171 antyder at Ælnoth kan ha vært en munk av benediktinerordenen, mens
Albrechtsen 1986: 22 mener han kan ha vært en vanlig prest.
15
Gad 1961: 156
16 Gad 1961: 156
17 Albrechtsen 1986: 25, note 1
18 Gad 1961: 161
33