HISTORIENE OM NORSKEN, SVENSKEN OG DANSKEN Stefan ...

I første halvdel av 1200-tallet forsvinner så å si alle tegn til en erikskult fra kildene.
Riktignok har studier av en mynt som formodentlig ble utstedt mens Knut Holmgersson, hvis
bestefar sannsynligvis er identisk med Erik Jedvardssons yngre sønn Filip, 100 regjerte fra 1229
til 1234, antydet at kulten var vel utbredt, i alle fall i Uppland, 101 ved dette tidspunktet.
Uppsalakirkens arkiver forteller en annen historie, siden St. Erik ikke nevnes en eneste gang i
kirkens diplommateriale fra perioden. Omtrent samtidig hadde domkapitlet bukket under eller
blitt oppløst. Domkapitlets eksistens bekreftes i en pavebulle fra 1207, 102 mens innholdet i et
pavebrev fra 1224 gjør det klart at domkirken nå mangler et domkapittel. 103 Hvorfor dette
skjedde vet vi ikke. At Benediktinerordenen gikk inn i en svakere periode på grunn av økt
konkurranse fra andre ordener kan ha vært en faktor. Omtrent samtidig opphørte den engelske
misjonen i Sverige. De siste spor etter engelske geistlige i Uppsala stammer fra begynnelsen
av 1200-tallet, og disse kan ha vært sentrale i Erikskulten med sin kjennskap til og erfaring
med helgenkongekulter. At (Gamla) Uppsala lå avsides til, kan heller ikke ha styrket kirkens
livskår. 104 Endelig har de urolige politiske forholdene i Upplandsområdet i perioden trolig
også bidratt til å forstyrre Uppsalakirkens virksomhet. Om domkapitlet virkelig var sentrum
for St. Eriks kult i perioden, kan kulten ha delt dets skjebne. I et brev fra paven fra 1232
omtales kirken som ”invigd åt Sankt Lars”, 105 og et pavelig avlatsbrev fra 1250 nevner heller
ikke St. Erik. 106 Først i andre halvdel av 1200-tallet skulle kulten igjen gjøre seg gjeldende, og
det er i denne perioden kilden til St. Eriks lidelseshistorie utformes.
99 SS: 131
100 Nyberg 2000: 184
101 Sjöberg 1986: 5-8
102 Gallén 1976: 3
103 Lundegårdh 1997: 119
104 Gallén 1976: 20
105 Lundegårdh 1997: 118
106 Nilsson 1998: 138
31