HISTORIENE OM NORSKEN, SVENSKEN OG DANSKEN Stefan ...

Hendelsene som leder til Eriks offisielle regjeringstid kan betraktes som relativt sikre, men vi
vet lite om hva han faktisk gjorde som konge. Forsøkene som den norske og danske kongen
angivelig foretok for å stramme grepet om riket, og spesielt for å bedre forholdene for kirken,
har ikke klare paralleller i Eriks tilfelle. Selv om Erik bar kongetittelen hadde han lite makt
over sitt fragmenterte og ustabile rike, 56 og lite konkret kan sies om hvilke tiltak Erik satte i
verk i sin regjeringstid. Magnus Henriksson skulle også bli kong Eriks banemann, da et lokalt
opprør støttet av den danske prinsen endte med at Erik ble drept i Uppsala cirka 1160. 57 Året
etter drepte så Sverkers sønn Karl (1160-1167) Magnus, og ble deretter anerkjent som konge.
Saxo forteller om drapene på Sverker og Magnus uten å nevne Erik Jedvardsson direkte. 58
Dette skyldes trolig Saxos nære tilknytning til kong Valdemar av Danmark (1146-1182) som
senere dannet en allianse med Eriks og hans etterkommeres hovedfiender, det sverkerske
partiet. Blant annet giftet Karl Sverkersson seg, ifølge Saxo, med Valdemars niese. 59
En mye debattert episode fra Eriks liv er det såkalte første korstoget til Finland. Dette
skal ha funnet sted i løpet av 1150-tallet, men de fleste detaljerte opplysningene vedrørende
dette toktet er usikre. Ulike forskere har veid deres sannhetsgehalt forskjellig. 60 Vi vet at deler
av Finland ble okkupert og befolkningen konvertert til kristendommen i andre halvdel av
1150-tallet, 61 så det kan ikke utelukkes at beretningene har en historisk kjerne. Med seg på
korstoget skal kong Erik ha hatt med seg biskop Henrik fra Uppsala. Selv om hans status
innenfor Uppsalakirkens geistlighet er omstridt, 62 hersker det liten tvil om at Henrik var en
historisk person som drev misjonsvirksomhet i Finland, og som senere ble Finlands apostel. 63
Trolig var Henrik opprinnelig fra England, og navnet antyder at han kan ha normanniske aner.
Formodentlig var han i Sverige som del av den engelske misjonen der fram til ca. år 1200. 64
2.2 Kulten før lidelseshistoriene
2.2.1 St. Olav ca. 1030 – ca. 1150
Etter slaget på Stiklestad i 1030 gikk det ikke lang tid før kong Olav ble betraktet som helgen
både i Norge og i utlandet. Ifølge senere tradisjon ble Olavs lik gravd opp om lag et år etter
56 Lindkvist 2003 b): 225
57 Harrison 2000: 58, Lindkvist 2003 b): 225
58 Saxo: bok XIV, kap. 17.2. (s. 222-223)
59 Saxo: bok XIV, kap. 28.23. (s. 288)
60 Se for eksempel Nilsson 1998: 136, Christensen 2000: 58, Jutikkala 2003: 44 og Lindkvist 2003 b): 232.
61 Lindkvist 2003 b): 232
62 Christensen 2000: 58
63 Jutikkala 2003: 44-45
64 Borenius 1930: 340-341
27