HISTORIENE OM NORSKEN, SVENSKEN OG DANSKEN Stefan ...

andre. Dette står i kontrast til Hoffmanns oppfatning av kongemakten som sentral og Gorskis
understreking av den nasjonale kirkens involvering. Ridyard betrakter en vel etablert helgen-
kult som et viktig redskap lokalkirken kunne benytte seg av i møtet med nye samfunnsmes-
sige utfordringer i kraft av kultens politiske og åndelige prestisje og makt. Som del av sin
kritikk mot Chaney påpeker Ridyard på linje med Nelson også forskjellen mellom sanktitet og
sakralitet, der det første er noe som kun kan oppnås, mens det andre er en medfødt kvalitet. 61
Til slutt må også Gábor Klaniczays Holy Rulers and Blessed Princesses. Dynastic
Cults in Medieval Central Europe nevnes som en nyttig kilde til forståelsen av kongelige
helgener som en sentral legitimerende faktor i utviklingen av middelalderens monarkiske
statsformer. Klaniczay tar lærdom av den lange debatten vedrørende helgenkonger, som bare
delvis har blitt gjengitt ovenfor, han behandler i hovedsak sitt hjemland Ungarns tallrike
kongelige helgener, 62 men inkluderer også et komparativt blikk ut over Europa.
1.5 Kilder
I besvarelsen av den første delproblemstillingen er kildegrunnlaget en relativt liten kjerne av
primærkilder. Det dreier seg om til sammen fire utgaver av kongenes lidelseshistorier samt
mirakelsamlinger. Kapittel 3 er i sin helhet viet til drøftingen av disse kildene og deres ulike
egenskaper. 63 I tillegg til disse vil avhandlingen også ta i bruk de samtidige historieverkene
som finnes. Til en viss grad vil også de senere historieverkene som ble presentert i kapittel
1.4.1 brukes der det faller naturlig. Disse kildene er imidlertid ikke like interessante som de
samtidige kildene når vi ønsker å se nærmere på konteksten.
Besvarelsen av de to siste delproblemstillingene vil bygge på sekundære kilder. Det er
i denne sammenhengen at arbeidet med kildene antar en noe uvanlig og potensielt vanskelig
karakter. En komparasjon av den religiøse og politiske konteksten må utgjøre en syntese av
kunnskapen som norsk, dansk og svensk historisk forskning har bygd opp gjennom mange års
nitidig arbeid. Det finnes ingen primære kilder fra middelalderen som kan gi svaret på slike
spørsmål. Mye av litteraturen som brukes i besvarelsen av de to siste delproblemstillingene er
introdusert i kapittel 1.4, og noen hovedtrekk av hvilke kilder det dreier seg om følger her:
61 Ridyard 1988: 77-78, 234-235
62 Hele fem ungarske helgener ble kanonisert samme år (!), i 1083.
63 Når avhandlingen refererer til de primære kildene brukes forkortelser med referanser til bibliografien. Listen
over forkortelser viser både til plasseringen av den mest anerkjente utgivelsen av kilden i sin originale form (der
denne har vært tilgjengelig), og til standardutgaven av oversettelsen til dansk, norsk, svensk eller engelsk som
har vært brukt i arbeidet med avhandlingen. Listen finnes på side IV.
17