HISTORIENE OM NORSKEN, SVENSKEN OG DANSKEN Stefan ...

3.3 Komparativ analyse av lidelseshistoriene
Først vil tid og sted for utformingen av kildene sammenlignes. Deretter følger en analyse av
kildenes omfang og oppbygning. Så følger en dyptgående diskusjon av kildenes beskrivelse
av helgenkongens egenskaper og framferd.
3.3.1 Tid og sted
Selv om Olav Haraldsson døde mer enn femti år før Knut Svensson, var det den danske
kongens lidelseshistorie som ble utformet først. Både Passio og Ælnoths Krønike ble forfattet
i god tid før Passio Olavi ble skrevet i andre halvdel av 1100-tallet. Dette skyldes blant annet
at forfatterne av St. Knuts lidelseshistorie var langt mer ”moderne” enn sine kolleger i Norge
på 1030-tallet. De var munker i et land der geistligheten hadde vært en del av samfunnet i mer
enn hundre år, mens de engelske biskopene som Olav selv hadde tatt med seg fra England i
1015 ikke hadde den samme infrastrukturen å støtte seg på i Norge.
Vita ble utformet i andre halvdel av 1200-tallet, med andre ord fra 90 til 140 år etter
kongens død, noe som ikke er ulikt St. Olavs lidelseshistorie. St. Knuts lidelseshistorie skiller
seg ut ved nærhet i tid til begivenhetene som beskrives, mens St. Olavs og St. Eriks
lidelseshistorier utformes omtrent like lenge etter kongenes død. Det er imidlertid viktig å
påpeke at om man ser lidelseshistoriene fra et annet perspektiv, er det i større grad St. Eriks
litteratur som skiller seg ut. Med tanke på den bredere samfunnsmessige konteksten som
lidelseshistoriene var en del av skulle man nærmest forvente at avstanden fra St. Eriks død til
hans lidelseshistorie skulle ligne mer på St. Knuts tilfelle enn St. Olavs tilfelle. 68
De tre helgenkongenes lidelseshistorier er alle antagelig utformet ved de kirkelige
institusjonene som ble deres jordiske levningers evige hvilested. Både Passio Olavi og
Theodoricus’ tekst har sin opprinnelse i Nidaros. Historia Norvegiaes opphav er ukjent, og
Nidaros har blitt foreslått som et av flere forslag. På samme måte er Odense arnested for
St. Knuts lidelseshistorie. Knut ble drept i den gamle kirken, og geistlige ved den nye kirken
og klosteret utformet i løpet av de nærmeste tiårene hans lidelseshistorie. I St. Eriks tilfelle er
vi ikke like sikre, men det virker sannsynlig at også hans lidelseshistorie har blitt ført i pennen
av en geistlig ved kirken som ble sentrum for hans kult; erkebispesetet i Uppsala. To av de tre
kongenes lidelseshistorier hører hjemme ved sine respektive lands erkebispeseter. Knut og
Danmark er igjen unntaket. At Odense ble sentrum for Knutskulten skyldes nok at han ble
drept der. Kildene tyder på at kongen i sin levetid hadde et nærmere forhold til kirken i Lund
68 Se ovenfor s. 37-39.
43