Avgangsalder og pensjoneringsmønster i staten - Nova

Helt til høyre i tabellen angis standardfeilen. Denne er en funksjon av
standardavviket og antall personer som pensjonerte seg, og den kan brukes til
å angi statistiske usikkerhetsmarginer som er gjennomsnitt pluss/minus 2
ganger standardfeilen. Ettersom dataene er fulltellinger, så knytter det seg
ingen statistisk usikkerhet til hvor gamle disse personene var i gjennomsnitt
da de pensjonerte seg i den aktuelle observasjonsperioden. Men standardfeilen
kan likevel brukes til å undersøke statistisk usikkerhet ved om det er
stillingen eller andre (hovedsaklig individuelle) faktorer som er av betydning
for tidspunktet folk pensjonerer seg.
Noen av forskjellene mellom stillingsgruppene i tabell 7.1 kan tilskrives
særaldersgrenser, spesielt blant politi- og lensmenn og blant yrkesoffiserer.
Noen av forskjellene kan trolig også tilskrives at utdanningsnivået varierer
mellom yrkesgruppene og at folk med høyere utdanning av ulike årsaker
velger å pensjonere seg senere. Det siste kan skyldes mange faktorer, slik som
at de som tar høyere utdanning starter yrkeskarrieren senere enn de som
begynner å jobbe rett etter skolen, at utdanning er en investering i arbeid og
at folk med sterke jobbpreferanser investerer mer i utdanning, samt at
utdanning gir tilgang til hyggeligere og mer interessante jobber, noe som i sin
tur påvirker interessene for å jobbe lenger versus å gå av med pensjon.
Det er mulig å undersøke i hvilken grad stillingsvariasjonen i avgangsalder
etter stilling i tabell 7.1 kan tilskrives henholdsvis særaldersgrenser,
utdanningsnivå, eventuelt også kjønnsfordeling i disse stillingsgruppene.
Lineær regresjonsanalyse er en slik metode, vist i tabell 7.2. I regresjonsanalysen
sammenlignes avgangsalderen til alle stillingsgrupper med avgangsalderen
til saksbehandlere (referansegruppe). Dette fordi saksbehandlere er
den klart største stillingsgruppen (26 prosent av de som gikk av med
pensjon), og de har en avgangsalder (62,3 år, konstantleddet) som ligger nær
gjennomsnittet (62,4 år). Tallene i tabellen (kalt koeffisienter) viser forskjeller
i avgangsalder målt i år og desimaler av år. Modell 1 i tabellen svarer
til fordelingene i tabell 7.1 uten korreksjon for andre variabler. Modellen
viser at gruppen høyere undervisning og forskning hadde i gjennomsnitt 3 år
høyere avgangsalder enn saksbehandlere, mens de to gruppene politi/
lensmenn og militære hadde en avgangsalder som var nesten 4 år lavere enn
saksbehandlerne.
– Avgangsalder og pensjoneringsmønster i staten –
27