Avgangsalder og pensjoneringsmønster i staten - Nova
Avgangsalder og pensjoneringsmønster i staten - Nova
Avgangsalder og pensjoneringsmønster i staten - Nova
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Disse forklaringene er ikke additive. Endringer i stillingskategorier kan tilsynelatende<br />
forklare 24 prosent av økningen <strong>og</strong> endringer i etatssammensetning<br />
kan tilsynelatende forklare 12 prosent, men om vi korrigerer for både<br />
stillinger <strong>og</strong> etater så kan vi forklare kun 21 prosent, <strong>og</strong> tar vi <strong>og</strong>så hensyn til<br />
utdanningsnivået så kan vi forklare 22 prosent av den høyere avgangsalderen<br />
i 2006/2007 enn fem år tidligere.<br />
Tabell 8.1 kan gi inntrykk av at endringer i utdanningsnivået er den<br />
viktigste faktoren for å forklare den økte avgangsalderen i perioden<br />
2001/2002–2006/2007. Men utdanningsnivået er <strong>og</strong>så den forklaring som<br />
det hefter størst usikkerhet ved. Yngre generasjoner har mer utdanning enn<br />
eldre generasjoner. Innenfor hver generasjon pensjonerer folk seg litt senere<br />
om de har mer utdanning. Det er likevel usikkert om en historisk økning i<br />
utdanningsnivået <strong>og</strong>så fører til senere avgangsalder. Utdanning kan føre til<br />
senere avgangsalder fordi utdanning gir tilgang til mer attraktive jobber, men<br />
<strong>og</strong>så fordi at de som tar mer utdanning har sterkere jobbpreferanser til å<br />
begynne med enn de som ikke tar utdanning. Det første kan ses som en<br />
kausal effekt av utdanningen; det siste som en seleksjonseffekt, det vil si at<br />
det er ikke en følge av utdanning som sådan, men kan snarere ha betydning<br />
for hvem som velger å ta utdanning.<br />
En alternativ tilnæring er å betrakte forklaringsfaktorene i tabell 8.1<br />
som mer eller mindre eks<strong>og</strong>ene. Tabell 8.2 er en variant av analysen i tabell<br />
8.,1 men der vi legger forklaringsfaktorene i tabell 8.1 suksessivt inn ved at vi<br />
starter med de mest eks<strong>og</strong>ene <strong>og</strong> tar inn mindre eks<strong>og</strong>ene variabler en etter<br />
en. Først legger vi til særaldersgrenser (som i tabell 8.1) <strong>og</strong> dernest stillingsgrupper,<br />
etater <strong>og</strong> til slutt utdanningsnivå som en femtrinns utbygging av<br />
samme statistiske modell.<br />
Tabell 8.2: Endring i avgangsalder fra 2001/2002 til 2006/2007 med <strong>og</strong> uten korreksjon<br />
for andre faktorer, lineær regresjonsanalyse<br />
Med korreksjon for<br />
alders+utdan.-<br />
ingenting grenser +stillinger +etater nivå<br />
Endring 01/02-06/07 1,14 1,22 0,94 0,98 0,98<br />
Korrigert–ukorrigert endring 0,00 -0,08 0,20 0,16 0,16<br />
Hvor mye forklares i % 0 -7 22 16 16<br />
– <strong>Avgangsalder</strong> <strong>og</strong> <strong>pensjoneringsmønster</strong> i <strong>staten</strong> –<br />
35