Avgangsalder og pensjoneringsmønster i staten - Nova

vi øker utdanningsnivået med fem år, så øker avgangsalderen med beskjedne
0,26 år (tallet 0,1 i tabellen er egentlig 0,052 * 5 års utdanning = 0,26 år i
økt avgangsalder). Det vil også si at kun en mindre andel av forskjellen i
avgangsalder mellom de som arbeider i høyere undervisning og forskning
versus saksbehandlere kan forklares med det høyere utdanningsnivået i den
første gruppen, anslagsvis kun 11 prosent av forskjellen. Høyere avgangsalder
i den første gruppen må således forklares med andre faktorer enn høy
utdanning, herunder bedre arbeidsmiljø og større interesse for jobben.
Vi merker oss at en noe høyere avgangsalder blant prester, ingeniører og
rådgivere enn blant saksbehandlere delvis kan forklares med at disse gruppene
har høyere utdanningsnivå og en større andel menn enn saksbehandlerne.
Gruppen «andre (enn militært) ansatte i forsvaret» får derimot en lavere
avgangsalder enn saksbehandlerne når vi korrigerer for kjønn og utdanning.
Tabell 7.3: Gjennomsnittlig avgangsalder etter etat (oktober 2005–mai 2008)
Etat Gj.snitt St.avvik St.feil
Utenrikstjenesten 65,1 2,4 0,4
Presteskapet mm 64,4 3,8 0,4
Universiteter og høgskoler 64,3 3,9 0,1
Statsbygg 63,8 3,2 0,5
Domstolene 63,7 4,3 0,4
Departementene mm 63,6 3,8 0,3
Fylkesmannsembetet 63,3 3,6 0,3
Forskningsinstitutter 63,3 3,6 0,3
Direktorater, tilsyn, råd mm 63,3 3,4 0,2
Fiskeri- og landsbruksadmin. 63,2 3,3 0,5
Annet 62,8 4,0 0,5
Vegvesenet 62,8 3,2 0,2
Statlige banker, forr. mm 62,7 3,6 0,6
Kulturinstitusjoner 62,5 4,5 0,6
Infrastruktur samferdsel 62,4 3,1 0,2
NAV mm 62,2 4,1 0,2
Skattevesenet 62,1 3,9 0,2
Statistisk sentralbyrå 61,4 4,8 0,8
Kriminalomsorgen 61,2 3,1 0,3
Bufetat 61,1 4,3 0,5
Forsvaret 60,3 3,3 0,1
Politi- og lensmannsetaten 59,1 3,2 0,1
Alle etater 62,4 4,0 0,1
– Avgangsalder og pensjoneringsmønster i staten –
29