Avgangsalder og pensjoneringsmønster i staten - Nova

Figur 14.1: Endringer (siden 2001/2002) pensjonering justert for alder og målt som
koeffisienter fra binomiske logit modeller.
52
0,1
0
-0,1
-0,2
-0,3
-0,4
Alder lineært Alder som dummy-variabler
01/02 02/03 03/04 04/05 05/06 06/07
Noen av de øvrige resultatene synes å variere mellom disse to metodene,
kanskje spesielt når vi sammenligner etater. En grunn kan være at observasjonsårene
som er brukt ved beregningene ikke har vært helt sammenfallende.
En annen kan være at de to analysemetodene faktisk gir litt forskjellige
resultater. Det siste kan skyldes at en etat kan ha, innenfor en kort
observasjonsperiode, relativt mange som pensjonerer seg ved relativt ung
alder samtidig som andre fortsetter å jobbe i til dels høy alder. Dette vil gi en
lav gjennomsnittsalder blant de som pensjonerer seg, men en noe senere
pensjonering i en analyse som også tar hensyn til antall personer som ikke
pensjonerer seg i ulike alderstrinn.
Det er mulig å undersøke i hvilken grad de to analysemetodene gir ulike
resultater mellom (14) stillingsgrupper og (23) etater 7 ved også å sammenligne
resultatene for stillinger og etater fra de to analysemetodene. Er det slik
at en stillingsgruppe eller etat som har høy gjennomsnittlig avgangsalder
blant de som pensjonerer seg også har lav sannsynlighet for at folk pensjonerer
seg i en forløpsmodell? Graden av sammenfall kan beregnes som korrelasjon
på stillingsnivå og etatsnivå fra de to analysemetodene.
7 Antallet stillinger og etater framkommer når vi også inkluderer andre stillinger/
etater.
– NOVA Rapport 1/2009 –