Fagbladet 2011 06 SAM

turnus
administrering, lønningskontor og liknende
når alle går i små stillingsbrøker og tar
ekstravakter, påpeker han.
– Vi vil også få redusert belastning og sykefravær.
Og ikke minst vil det bedre rekrut -
teringen, påpeker Grete Kværnå. Hun har
vært i Fredrikstad kommune i 34 år. Det er
uhyre sjelden hun har sett utlyst en full tids
hjelpepleierstilling.
– Vi ønsker at de ansatte skal ha mulighet
til å forsørge seg på lønna si, uten å måtte
jakte på ekstravakter. Heltidsstillinger vil
være mer attraktivt for faglig kompetent
personell, sier hun.
Felles vikarpott
Neste trinn er å tilby alle i deltidsstillinger
økte stillingsbrøker ved å ta fra budsjettet for
vikarer ved sykdom, ferie og ekstrahjelp.
– Planen er en felles vikarpott for hele
huset. Da kan vi bruke våre fast ansatte til
− Hvis en jobb er veldig tung, kan det være
deilig å tenke på at jeg heldigvis ikke skal tilbake
dagen etter. Andre ganger tenker jeg
stikk motsatt; at hit skal det bli kjekt å komme
igjen.
Lettelse for lederne
Vikarkontoret innebærer en stor arbeidsbesparelse
for enhetslederne som tidligere
måtte gjennom en telefonmaraton for å
skaffe vikarer. Nå er jobben unnagjort med en
telefon til Vikarkontoret.
− De ringer hit om morgenen og melder
inn sine behov, så kan de gå ut på avdelingen
og jobbe, sier leder Eldbjørg Lie Jørgensen.
Og lederne vet at de får kvalitet når
vikarene dukker opp.
− Utgangspunktet er at alle vakter skal
bemannes med fagfolk.
− Vaktlistene for ledige stillinger og annet
planlagt fravær settes opp en gang i
å steppe inn i andre avdelinger ved behov.
De får økt stillingsandel, vi får vikarer som
kjenner huset, og vi sikrer fagkompetansen,
sier Nybøle.
Totalt brukte de tre avdelingene ved Fjeldberg
sykehjem 5.195.000 kroner til vikarer
og ekstrahjelp i fjor. Til overtid gikk det med
366.000 kroner. Nybøle og Kværnå mener de
kan bruke en stor del av disse pengene til å
måneden, og alle vikarer må selv melde inn
sine ønsker.
Skreddersydd turnus
Flere av de faste vikarene har reduserte
stillinger, og noen har i tillegg spesielle behov
når det gjelder turnus og vakter. Vikarkontoret
tar hensyn til dette når de fordeler
vaktene.
En av hjelpepleierne jobber for eksempel to
helger på råd, og har så fire helger fri; en
annen jobber fire uker og har så tre uker fri.
Hjelpepleier Gunn Irene Brunborg jobber 50
prosent samtidig som hun tar desentralisert
sykepleierutdanning. Derfor får Gunn sin
turnus skreddersydd et halvt år fram i tid så
det passer med samlingene hun har på
høgskolen.
− Ved å være fleksible får vi også inn folk
som normalt ikke kunne hatt fast jobb, sier
Eldbjørg.
SLIK: Hjelpepleier Tove Hasfjord følger interessert
med forklaringene fra hovedtillitsvalgt Grete
Kværnå. Selv har hun jobbet deltid i 14 år, og vil
gjerne øke stillingsandelen.
øke sysselsettingen for de med deltidsstillinger
som ønsker større stillinger.
Nå gjelder det å få politikerne til å se
tallene.
Økt bemanning
En gang i mellom kan det skje at de har for
få ledige vakter. Det kan gi en hardt tiltrengt
ekstraressurs et sted i kommunen.
− Hvis vikarene ikke er satt opp på vakt,
skal de møte hos meg. Da settes de inn som
ekstra ressurs der det er ekstra trøkk, forteller
Eldbjørg. Hun er ikke i tvil om at de fast
ansatte vikarene trives:
− Det kan være stressende å ikke vite hvor
man skal jobbe til enhver tid, men til gjengjeld
får man mye igjen i fleksibilitet. De som
jobber her, får gått på foreldremøter og sett
på barnas fotballkamper selv om de jobber
turnus.
− Det er ingen som har sluttet fordi de
ikke har likt å jobbe på denne måten. Faktisk
er det ingen som har sluttet i det hele tatt,
sier en svært fornøyd leder ved Vikarkontoret
i Voss.
Tekst og foto: SIDSEL HJELME
Fagbladet 6-7/2011 < 13