Fagbladet 2011 06 SAM

More documents

Recommendations

Info

Indiske jenter uønsket FRAMTIDSHÅP: Tushar Dakhne fra Children’s future India (t.h.) hjelper barn og ungdom i slummen med å få utdanning. grenser, og internasjonale medier har dekket saken. Internt har myndighetene høstet mye kritikk for ikke å ha håndhevet lovene mot kjønnsbasert abort godt nok og for manglende prioritering av saken. Indias innenriksminister Gopal Pillai har varslet full gjennomgang av myndig hetenes politikk for å rette opp mangelen på jentebarn. Indias statsminister Dr. Manmo han Singh har ifølge nyhetstjenesten PTI uttalt at de kjønnsbaserte abortene er en nasjonal skam for India. Singh tar til orde for en nasjonal kampanje for å få bukt med problemet, og oppfordrer de offentlig ansatte til å spille en hovedrolle i det som omtales som et korstog mot kjønnsbestemt abort. Han har også uttalt at den sosiale diskrimineringen av kvinner må bekjempes med alle fysiske og moralske ressurser. Men mange stiller seg tvilende til om politikerne har vilje til å gjennomføre til - strekkelige tiltak og reformer. Etterlyser mer handling Tushar Dakhne, sosialarbeider hos organisasjonen Childrens Future India (CFI), forteller at ulovlige aborter basert på kjønn 48 < Fagbladet 6-7/2011 fortsatt er et stort problem, til tross for myndighetens tiltak. - Det har dessverre blitt enda verre de siste årene. Til tross for fire tiår med kampanjer fra myndighetene, har situasjonen bare blitt verre. Vi trenger mer holdningsskapende arbeid i India, men vi står overfor enorme kulturelle og historiske utfordringer. Myn - dighetene må promotere og opplyse om jenters rettigheter; de tidligere kampanjene har ikke vært helhetlige og har ikke nådd ut til mange. Tushar Dakhne mener at myndighetene må sette behandlingen av jentefostre og jentebarn inn i en samfunnsmessig sammen heng. - Kampanjene må følges opp av konkret politisk handling, og ses i sammenheng med kvinners stilling ellers i India. Kvinners dårlige tilgang på jord og egen inntekt, og vold mot kvinner, er viktige faktorer. Det er en lang prosess å endre noe som sitter så dypt i vår kultur som kvinnesynet, men jeg er sikker på at vi kan klare det, sier Tushar Dakhne. Journalist og fotograf er elever ved Arbeider - bevegelsens Folkehøgskole Ringsaker
SI DET I FAGBLADET Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet. Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo. MIDTØSTEN Med eller uten skylapper Jeg ble imponert av Jorun Paulsens svar til Øyvind Svarstad i Fagbladet nr. 3/2011. Svaret ditt var midt i blinken. Jeg og mange med meg står 100 prosent bak deg. Endelig var det en som ikke hadde sky - lapper for øynene. Det var som jeg skulle skrevet det selv. Du er så oppdatert som noen kan bli. De fleste er så opptatt med arabisk propaganda at de tror blindt på alt som de hører i blad og tv etc. Skulle ønske at nordmenn kunne slutte med all denne rasismen mot jødene. Denne stakkars lille jordlappen som de har, blir misunt. Men vi som kan deres historie, vet også hvorfor det er sånn. Hatet mot jødenes Gud er også hat mot vår Gud. Men vi vet også at de skal seire til slutt. Det skal bli hardt å kjempe mot den allmektige. Stå på Jorun. Ikke fir på sannheten. Du er en god talsmann (kvinne). ÅMT MIDTØSTEN Sammensatt historie Jorunn Paulsen svarer Øyvind Svarstad i Fagbladet nr. 3/2011. Hun skriver at det aldri har eksistert et palestinsk folk, og at det var Arafat som diktet opp den betegnelsen. Hun skriver videre at Øyvind Svarstad ikke kjenner historien. Når jeg leser det Jorunn Paulsen skriver, viser det meg at hun slett ikke kjenner histo - rien. Historien er lang, og historien er komplisert. Jeg skal her forsøke å gi et lite bilde av den. Navnet Israel kommer fra bibelens Jacob som var far til 12 sønner, som senere ble stam - fedre til Israels 12 stammer. Etter noen hundre år i Egypt flyttet disse stammene omkring 1200 f.k. til det området som i dag er Palestina/Israel. Under et opprør mot romerne i år 70 e.k. ble det jødiske tempelet ødelagt. Et annet mislykket opprør mellom 132 og 135 e.k. utløste den totale ødeleggelsen av det jødiske sam funnet i Palestina, og den jødiske befolkningen ble fordrevet. Navnet på provinsen ble endret fra Judea til syrisk Pale - stina. Palestina var under romersk herredømme fra 63 f.k. til 636 e.k. Etter Romerrikets fall, kom Palestina under arabisk styre, som varte til korsfarernes herredømme fra 1099 til 1299, så egyptisk styre 1299–1517, osmanerne fra 1517–1917, og fra 1917 var Palestina engelsk koloni. I alle disse årene har palestinerne vært palestinere. Etter ødeleggelsen av det jødiske samfunnet i Palestina rundt 132/123 e.k., ble jødene forvist til plasser vertslandene fant for godt. Der bygget de sine egne samfunn. De ble ikke fullverdige borgere, men levde i innestengte områder (som pale - stinere gjør i dag). De jødiske gettoene ble som små stater i staten. Da verdens første generelle menneskerettserklæring så dagens lys i Frankrike i 1789, ble denne tilhørighetstryggheten revet bor. Nå skulle jødene ha samme menneske - rettigheter som alle andre, og de kunne gå og reise hvor de ville. Etter mer enn 1000 år adskilt, hvor hørte de nå til? Med Theodor Herzels bok «Jødestaten» ble ideen om en egen stat for jøder kastet frem. I sin dagbok skriver han: «Det lovede land, der vi kan ha krum nese, bære svart eller rødt skjegg, være hjulbente uten å bli foraktet for det. Der skjellsordet «jøde» blir en like hedrende benevnelse som tysker, engelskmann eller franskmann.» Han ønsket seg et «Mekka» for det jødiske folk – et sted der jødene kunne bli et folk som alle andre, en stat som kunne være en valfartstat for alle verdens jøder. Det skulle ikke være en stat for bare jøder. Der skulle være religionsfrihet, og det skulle være en stat med like rettigheter for hele befolkningen. Etter Herzels død i 1904, tok sionismens hovedstrøm en radikal annen retning. Nå ble målet et land bare for jøder. På den sionistiske kongressen i Basel i 1905 forsøkte Israel Zangwill med stor kraft å føre Hertzels politikk videre. Det klarte han ikke, og Israel i dag MARXISME-KOMMUNISME Etter finanskrisa søker mange økonomer tilbake til Marx’ ideer. Verktøy og fy-ord Veteranen Åge Fjelds Dokumentarbiografi: «DU MÅ IKKE SOVE!» tar opp dagens historieforfalskning og arbeiderrørslas avpolitisering etter de harde trettiåra, om overvåkinga, tysk fangenskap, reiser i øst, visjoner om rettferd og med et kritisk marxistisk syn. Red. Solheim i Demokraten (A): «Jeg er glad fordi Fjeld sa ja til å skrive denne boka.» – og flere kjente historikere har rost den. Hygg deg med boka i ferien. Bruk den mot høyrepopulismen. Selges hos Tronsmo. Tilbud direkte fra utgiver Kr 150,– portofritt Ved e-post: agefjeld@online.no og tlf. 69 271172 – 905 24 315 Debatt Fagbladet 6-7/2011 < 49 Illustrasjonsfoto: Per Flakstad
Page 1 and 2: Forsidefoto: Ole Morten Melgård <
Page 3 and 4: Sparer på skillingen og lar dalere
Page 5 and 6: Beholder makta over turnusen Arbeid
Page 7 and 8: Kutt kan ramme pasientene Både pas
Page 9 and 10: Ansatte flere - sparte penger Det h
Page 11 and 12: OPPDATERT: Dagens utgave av Tidens
Page 13 and 14: turnus administrering, lønningskon
Page 15 and 16: Hoppet fallskjerm i Tromsø, og lan
Page 17 and 18: gjerne ja. For de ønsker å være
Page 19 and 20: Alle priser nå med FRI FRAKT! SAND
Page 21 and 22: Fagbladet 6-7/2011 < 21
Page 23 and 24: Vi Vi er er LLOfavørs LOfavørs ff
Page 25 and 26: SPØRSMÅL: I Fagbladet nr. 3/2011
Page 27: POWERTREK II Effektiv kaloriforbren
Page 30 and 31: 42 < Fagbladet 6-7/2011
Page 32 and 33: 44 < Fagbladet 6-7/2011
Page 34 and 35: Indiske jenter uønsket Velger bort
Page 38 and 39: er stikk i strid med det landet Her
Page 40 and 41: Gjesteskribent Ingeborg Gjærum Mil
Page 42 and 43: Eldre mennesker kan trenge hjelp mo
Page 44 and 45: Oss ET HJEM: - Vi prøver å tenke
Page 46 and 47: Kryssord LITEN ROSIN RASE- SKILLE-
Page 48 and 49: Organisasjon Postadresse: Postboks
Page 50 and 51: Etter jobb Tekst: TITTI BRUN Foto:
Page 52: Fagforbundet har 320.300 medlemmer.

Fagbladet 2011 06 SAM

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?